Kronikk

Sykmelding, NAV og bestilling av sykehustjenester kan datamaskinen ta seg av | Olsen, Lilleås og Haugen

  • Kai A. Olsen
  • Kjetil Haugen
  • Eivind Lilleås

Med bedre kommunikasjon mellom de forskjellige delene av helsetjenesten bør det være mulig å fjerne eller automatisere store deler av det etterarbeidet som legen må gjøre i dag, mener kronikkforfatterne. ILLUSTRASJONSFOTO: wavebreakmedia / Shutterstock / NTB scanpix

Hvor mye kan fastlegen digitaliseres? Teknologibruken må være nyttig, ikke bare skape rot og merarbeid.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kai A. Olsen, professor i informatikk Anders Hviid © HVIIDPHOTOGRAPHY

Eivind Lilleås, fastlege Yngre legers forening

Kjetil Haugen, professor i logistikk

Tidligere var det vanskelig å få fastleger til distriktskommunene. Nå ser det ut som om dette også kan bli et problem for byene. Hele fastlegeordningen står i fare for å rakne.

Stort arbeidspress, stadig nye arbeidsoppgaver, mye byråkrati, liten tid til å gjøre en grundig jobb, og et stort ansvar er ofte forklaringen på hvorfor mange leger velger andre jobber. Kanskje kan vi løse noen av de problemene legene møter i sin praksis med digitaliseringsteknologi?

Begredelige resultater så langt

Nå er det ikke nytt å se på datamaskinen som en løsning i medisin, både for primærhelsetjenesten og sykehus.

Allerede i 1980 hadde en utviklet datasystemer basert på kunstig intelligens som kunne stille diagnose. Problemet var at de var lite effektive i bruk. Mens en erfaren lege ofte visste hva som feilet pasienten før denne hadde satt seg ned i besøksstolen, krevde datamaskinen resultater fra utallige og helt unødvendige undersøkelser.

Kronikkforfatterne fra venstre: Kai A. Olsen, professor i informatikk, Eivind Lilleås, fastlege, og Kjetil Haugen, professor i logistikk.

I dag har en revitalisert disse systemene. Forhåpningene, eller skal vi si drømmene om å revolusjonere medisinsk behandling er ikke blitt dempet av manglende suksess i mer enn femti år. Mange tror at datamaskinen snart vil kunne stille diagnoser. Med smarte algoritmer og mye datakraft forsøker en å trekke kunnskap ut av både medisinske artikler og pasientjournaler.

International Business Machines (IBM) har vært toneangivende med sitt Watson-system, men mange andre bedrifter deltar. Resultatene har imidlertid vært begredelige! Et av verdens sterkeste kreftmiljøer, M.D. Anderson Cancer Centre i Houston, sa opp kontrakten med IBM om Watson etter å ha brukt mer enn 62 millioner dollar på prosjektet.

Les også

Appene kan avdekke sykdom, men flere leger er skeptiske.

Uspesifikke og upresise pasientjournaler

Erfaringene fra andre prosjekter der en ønsker å trekke informasjon ut av pasientjournalene, er at dette er uhyre vanskelig. Journalene er stort sett skrevet som et praktisk arbeidsredskap for legene. Samtidig brukes også journalen som ren juridisk ryggdekning da trykket fra tilsynsmyndigheter og både offentlige organer og pasienter, deres organisasjoner og forsikringsselskaper i stadig større grad vil ha innsyn og føre tilsyn.

Det gir en mer generell og mindre spesifikk journal, som i enda mindre grad er egnet for databehandling.

I journalen finner man selvsagt mye feil, som skrivefeil i medisinnavn og diagnoser. Upresise opplysninger om symptomvarighet og symptomer kan være beskrevet «feil» av både lege og pasient, og derfor journalført slik at en datamaskin ikke fanger opp riktig diagnose. Deler av journalen kan være lagret helt andre steder.

Les også

Hvor trygg kan pasientjournalen egentlig være? Informasjonssikkerhet er mer enn bare personvern

Går vi inn i materien vil vi også se at journalføringen, inklusive diagnosesetting, er i høy grad avhengig av hvor i forløpet legen kom inn.

På besøket på legevakten kan diagnosen være migrene, etter undersøkelser på sykehuset kan det vises seg at det var en hjernesvulst som forårsaket symptomene. Migrenediagnosen vil da i ettertid bli stående der og være helt feil, men kunne like gjerne vært riktig om det bare ikke hadde vært for den forbaska hjernesvulsten som forkludret diagnostikken og «korrektheten» i journalen.

Metodeendringer m.m. gjør det ofte vanskelig å sammenligne data over tid. Det er også et problem der vi har eksakte data fra industrien, langt verre når det er tale om medisinske data. Ideen om at en skal kunne trekke kunnskap ut av journalene og bruke dette til å la datamaskinene få slå seg løs i diagnostikk og utredning er derfor ikke holdbar. I så fall vil det kreves store legeressurser for å rydde opp i rotet etter maskinene!

Les også

Innvandrere forteller om stengte dører hos legekontorene. Legevakten blir en erstatning, bare dyrere og dårligere

Begrense bruken og unngå rot og merarbeid

Selv om de store drømmene ikke kan realiseres er det åpenbart at datamaskinen kan gjøre en god jobb hos fastlegen. Det gjør den allerede, men vi har tro på at en kan komme videre selv med dagens teknologi.

Vårt mål for en slik satsing innen helselogistikk og -informatikk skal være:

  • Kvalitetsforbedring som merkes både av pasient og lege
  • En bedre arbeidsdag for fastlegen
  • Øke effektiviteten ved å redusere den tid som går med til etterarbeid og byråkratiske prosesser

Men da må vi passe på å bruke teknologien og datamaskinene der de gir nyttige resultater, og unngå å bruke dem der de bare skaper rot og merarbeid.

Et godt eksempel som vi alle kjenner, er å bruke en app eller SMS for timebestilling. Istedenfor å måtte ringe legekontoret, vente lenge i kø for så å få en time i neste uke eller den etter det, kan vi enkelt få en time allerede i morgen.

Les også

Pasienten som ingen ville ha

Gjøre det lettere for pasienten å delta

Teknologien har vi hatt siden tidlig på nittitallet. Det vi ser er at det er bruken av teknologien som er viktig, ikke hvilken teknologisk løsning vi har valgt.

Vi har tro på at datamaskinen kan forenkle journalføring, gi langt bedre informasjon til pasienter om medisiner og behandling. En mulighet er at pasienten får et skriftlig journalutdrag etter hver konsultasjon, automatisk oversatt fra «medisinerspråk«. Der kan en også få med hva som er pasientens ansvar i behandlingen, alt fra å ta medisiner til riktig tid, til å røyke mindre, trene mer, spise sunnere …

Pasientene må forstå at de også må delta. De kan også, til en viss grad, følges opp av datasystemer mellom konsultasjonene.

Ikke minst, med bedre kommunikasjon mellom de forskjellige deler av helsetjenesten, bør det være mulig å fjerne eller automatisere store deler av det etterarbeidet som legen må gjøre i dag. Sykmelding, NAV, bestilling av røntgen, MR og andre sykehustjenester kan datamaskinen i stor grad ta seg av.

Les også

Har du jobbet mye og er sliten, får du sykmelding. Har du kranglet med sjefen, får du sykmelding. Men er det sykdom?

Bør fristille tid så legen kan lytte

I de aller enkleste tilfellene kan vi ha systemer på nett som gir deg råd om hva helseproblemet ditt kan være og hva en kan gjøre med det. Slike systemer har vi allerede i dag, men ved å koble disse systemene til din pasientjournal kan systemene gi mer målrettet hjelp. Ideen må være at de enkleste tilfellene kan håndteres på denne måten. Slike systemer kan også gi mulighet til å sende spørsmål til fastlegen.

Som pasienter i et slikt system skal vi oppleve at legen har mer tid til å lytte til oss. Legene skal også føle at de nå får bedre mulighet til å følge opp pasientene. Det er ikke «rocket science» å få til dette.

Akkurat som SMS for legebestilling kan mye realiseres med eksisterende teknologi. Jobben er å se mulighetene, realisere systemene og få aksept for nye arbeidsmåter.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Helseindustrien
  3. Fastlegene
  4. Sykehus
  5. Sykefravær

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Kronikk av to fastleger: De pasientene som trenger det mest, tar minst kontakt. Fastlegeordningen må styrkes, ikke svekkes.

  2. KRONIKK

    Jeg måtte regelrett flykte fra livet som lege i Sverige. Nå spøker det for fastlegene i Norge. Ønsker helseministeren svenske tilstander?

  3. NORGE

    Full strid om gigantisk dataprosjekt for Kommune-Norge

  4. DEBATT

    Trenger vi leger, vi har jo datamaskiner?

  5. KRONIKK

    NAVs hjelp og veiledning har vært en stor tilleggsbelastning til å være syk

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 28. november