Absurd å gjøre cannabis lovlig

Daglig cannabisrøyking over tid fører til varig fall i IQ, skriver kronikkforfatterne.

Vet norske politikere og andre som vil legalisere hasj og marihuana, om alle skadevirkningene?

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Aldri før har så mange søkt behandling for sine cannabisproblemer som i dag. Samtidig mener stadig flere politikere i Norge at cannabis bør legaliseres.

Noen har åpenbart egne erfaringer med å bruke hasj eller marihuana. Andre er kanskje forledet av debatten i USA og glemmer at amerikansk cannabis inneholder betydelig mindre konsentrasjoner av det avhengighetsskapende stoffet THC enn cannabis som omsettes i Norge i dag.

Finansiert av tobakksindustrien

De fleste politikerne som taler cannabisens sak kjenner kanskje ikke til at det store fremstøtet i amerikansk legaliseringspolitikk finansieres av tobakksindustrien og deres bakmenn. Kynismen i tobakksindustrien skal ingen la seg overraske av. Men vi forventer at norske politikere som bagatelliserer cannabisbruk balanserer sine argumenter med kunnskap om følgene for dem som røyker cannabis. Eller vet de ikke bedre?

Cannabis er samlebetegnelsen på hasj, marihuana og hasjolje. Vi i CannabisForum Sør vet at cannabis er et forførende og farlig dop. I forumet har rundt 50 cannabisbehandlere i kommuner og spesialisthelsetjenesten møttes jevnlig i snart ti år for å holde oss faglig oppdatert.

I vårt daglige behandlingsarbeid ser vi med egne øyne konsekvenser for hver enkelt bruker og deres pårørende. Forskning og erfaring viser at skadevirkningene er alvorlige:

Parkerer på tenåringsstadiet

Unge mennesker er spesielt sårbare for rusmidler som cannabis, for hos unge er ikke hjernen fullt utviklet. Mens jevnaldrende går gjennom puberteten på en naturlig måte og deretter kommer seg videre i livet, parkerer cannabisrøykeren sin egen utvikling på et tenåringsstadium.

En eks-bruker sa det slik: «Jeg møtte en tidligere hasjkompis i byen i dag. Han var akkurat som da jeg så ham sist for fire år siden. Det var som om vi var på samme fest og jeg bare hadde vært ute på do i fem minutter».

Det avhengighetsskapende stoffet i cannabis, THC, er sterkt fettløselig og sitter i kroppen og spesielt hjernen lenge etter at man har brukt det. THC kan påvises opptil seks uker etter at en cannabisbruker har sluttet å røyke stoffet.

Oppmerksomhet, innlæring, hukommelse og andre kognitive funksjoner er svekket lenge etter at rusen er borte. En ungdom som røyker hasj i helgen, vil derfor lære dårligere på skolen på mandag.

Kunnskapen preller av

Sentralt plassert i hjernen ligger hippocampus. Den er omtrent så stor som en tommelfinger, men med ti millioner livsviktige hjerneceller. Hippocampus er bibliotekaren som fordeler og arkiverer all informasjon, inntrykk og hendelser som vi blir utsatt for. Bibliotekaren har ansvar for vår innlæring og vår hukommelse.

Cannabisrøyking påvirker hjernen slik at det blir vanskelig å få lagt inn ny informasjon, samtidig som man får problemer med å hente frem det som er lagret. På en slik teflonhjerne preller kunnskap av. Det man forsøker å lære seg under cannabispåvirkning kan være bortkastet, fordi dopet sender bibliotekaren på ferie.

Daglig cannabisrøyking over tid fører til varig fall i IQ, viser den mye omtalte Dunedin-studien, som følger en gruppe på vel 1000 unge mennesker over mange år. Man blir altså dummere av å røyke cannabis. For en med høy IQ betyr kanskje et tap på seks IQ-poeng ikke så mye. Men for en som i utgangspunktet ligger svakere an, kan cannabisrøyking bidra til at vedkommende faller ut av skolen. Skoleundersøkelser bekrefter dette.

Dobler faren for psykose

Angst og andre psykiske lidelser forekommer også hyppigere som følge av cannabisrøyking. Panikkangst kan oppstå som en direkte følge av dopet. Risikoen for å få en psykose er doblet hos en cannabisrøyker. Cannabis kan også utløse kortvarige psykoser hos unge mennesker som ikke er disponert for psykisk lidelse.

Cannabisrøyking øker risikoen for KOLS betydelig, særlig for dem som starter tidlig. Vi kjenner cannabisrøykere under 30 år med KOLS. Gravide som røyker cannabis må regne med økt forekomst av fosterskader. Barnet kan også få nedsatt læringsevne gjennom hele livet. Cannabisrøyking øker også risikoen for hjerteinfarkt.

Hver tiende bilulykke i Norge henger sammen med cannabisbruk. Cannabisrøykere har blant annet dårligere oppmerksomhet, koordinasjons— og sidesyn. Hvert år dør 25 mennesker påvirket av cannabis i trafikkulykker. Hver dag kjøres det 10.000 bilturer i Norge der føreren har cannabis i blodet. Det er nå flere som kjører med cannabis i blodet enn med alkohol.

Stadig sterkere stoff

Når man kjenner fakta, blir fremstøtene for å legalisere cannabis absurd. Vi regner med at politikere kjenner til sammenhengen mellom tilgjengelighet, bruk og problembruk. Når forbruket øker, øker skadeomfanget også. Prosentvis øker alltid skadeomfanget mer enn forbruket. Samtidig vet vi at styrken på cannabis er i ferd med å øke kraftig i mange deler av verden.

Så lenge tobakksindustrien ser muligheten til å tjene gode penger, vil de neppe ta hensyn til flere «parkerte» ungdommer, flere avhengige, flere lungesyke, flere deprimerte og psykisk syke og flere fosterskadede barn. Det skyldes ikke uvitenhet. Tobakksindustrien er tidligere kollektivt avslørt i løgn og bedrag, og for å skjule kunnskap om skadevirkninger i forbindelse med de store rettssakene i USA på 1990-tallet.

Man trodde heller ikke på 1940-50-tallet at tobakksrøyking var farlig, på samme måte som cannabisens skadevirkninger bagatelliseres nå. Vi forventer at politikere setter seg inn i hva forskere i 2014 vet om cannabisbruk og skader på folkehelsen. Kunnskap gir grunnlag for bedre beslutninger enn synsing og tro.