Kronikk

Vi blir altfor mange mennesker

  • Gert Nygårdshaug, forfatter

Frem til nå har klimaendringene skapt de store overskriftene. Men hovedproblemet – en overbefolket klode – er blitt fortiet, skriver Gert Nygårdshaug. <B>CHINA DAYLI</B>

Det er på tide å bryte den store stillheten om hva som virkelig truer miljø og klima de nærmeste årene.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når du nå leser denne kronikken, er det på vår klode mer enn 7 milliarder mennesker. Av disse lever over 1 milliard i ekstrem fattigdom, og forskjellene mellom folk er større enn noensinne. De rikeste 2 prosentene eier over halvparten av verdens rikdommer, mens de fattigste 80 prosentene sitter på under 10 prosent. De 50 fattigste landene i verden vil tredoble befolkningen sin innen 2050.

Ifølge FNs siste prognoser blir vi 9,6 milliarder mennesker i 2050 og 10,9 milliarder i 2100. Hvis kvinner i gjennomsnitt får 0,5 barn mer enn forventet, kommer vi imidlertid til å bli 16,6 milliarder i 2100.

Allerede nå dør en halv million kvinner årlig i barsel og langt flere av sult. Om de demografiske prognosene stemmer, vil dette innebære at et enormt antall mennesker blir rammet av sult, nød og sykdom i fremtiden, med mindre det skjer en radikal endring både i befolkningsveksten og i evnen til å skaffe mat.

De største klimasynderne

Omkring 40 prosent av landjorden brukes i dag til matproduksjon, og det er de beste 40 prosentene. Jordbruk og avskoging er også de to største klimasynderne, og tilsammen står de for 30 prosent av alle drivhusgassene vi slipper ut. Tilgang på vann og gjødsel er de to største begrensende faktorene i det globale landbruket. For å imøtekomme dagens behov for mat for den milliarden som nå sulter, må langt større arealer dyrkes opp i fremtiden. Det betyr at behovet for kunstig gjødsel vil øke dramatisk.

Gert Nygårdshaug

Hold fast på det du har lest, for det er nå det virkelig store problemet dukker opp: For å produsere mer mat til den nåværende og sterkt økende befolkningen, trenger vi kunstgjødsel. For å lage kunstgjødsel, må man ha grunnstoffet fosfor. Fosfor er like avgjørende for liv som karbon eller oksygen; uten fosfor kan ingen planter eller dyr eksistere. De største fosforforekomstene i verden finnes i Vest-Sahara, Kina og noe i USA. Men disse forekomstene er i ferd med å tømmes. Ifølge rapporter fra Global Environmental Change vil «Peak Phosphorus», fosfor-toppen, bli nådd rundt år 2035. Etter den tid vil fosforlagrene langsomt gå tomme, og kunstgjødselproduksjonen vil stoppe opp – på grunn av en stadig mer akselererende matvareproduksjon.

Uten fosfor – ingen matproduksjon

Det har vært snakket og skrevet mye om hva som vil skje når vi har nådd oljetoppen, men ingenting om konsekvensene ved fosfortoppen. Veldig beklagelig, for det er en viktig forskjell mellom «peak olje» og «peak fosfor». Olje kan nemlig erstattes med andre energiformer når det blir knapphet. Derimot finnes ingen erstatning for fosfor til gjødselproduksjon. Fosfor kan ikke fremstilles syntetisk i et laboratorium. For å si det i klartekst: Uten fosfor kan vi ikke produsere mat.

Samtlige tre av de alvorligste truslene vi nå og i nær fremtid står overfor; klimaforandring, mangel på kunstgjødsel og artsutryddelse har alle én felles årsak: En overbefolket klode.

Hva med den tradisjonelle kilden til gjødning, husdyrgjødsel? Pr. i dag representerer slik gjødsel rundt 15 prosent av alle fosfater som brukes i landbruket. Resten, 85 prosent, kommer fra fosfatstein. Husdyrgjødsel vil aldri kunne dekke behovet for matproduksjon, hverken nå eller i fremtiden.

Flere ledende økologer har lenge advart mot det som er i ferd med å skje. Professorene James Elser og Stuart White sier det rett ut: «Hvis vi ikke klarer å redusere klodens befolkning dramatisk og derved senke behovet for kunstig gjødning, vil menneskeheten stå overfor en malthusiansk felle av omfattende hungersnød i en skala som vi ennå ikke har opplevd.»

Fare for økologisk kollaps

Det stadig økende behovet for mat har også ført til at enorme landområder legges ut til monokulturell matvareproduksjon (soya, ris, hvete, palmeolje, osv.) Dette har skapt nok et problem, ved at en rekke dyrearter, insekter og mikroorganismer som er nødvendige for den økologiske balansen, forsvinner. Forskerne hevder at vi i dag er midt inne i den syvende største artsutryddelsen i klodens historie. Den siste var for 65 millioner år siden, da dinosaurene forsvant. Faren for en økologisk kollaps er formidabel om dette fortsetter. Men det fortsetter, fordi en milliard mennesker fremdeles sulter.

Frem til nå har klimaendringene skapt de store overskriftene, mens selve hovedproblemet er blitt fullstendig fortiet. For samtlige tre av de alvorligste truslene vi nå og i nær fremtid står overfor, klimaforandring, mangel på kunstgjødsel og artsutryddelse, har alle én felles årsak: En overbefolket klode.

Statsledere, i likhet med mange demografer, har ikke sett helheten i dette. Med rette er de blitt kritisert for sitt tunnelsyn. «Så langt har vi sett på disse tre problemene hver for seg, men i den virkelige verden skjer de alle samtidig», sier Jonathan Foley, professor og leder for Institute on the Environment ved University of Minnesota, USA.

Hvorfor blir spørsmålet avvist?

Hvis du fremdeles holder fast på det du har lest til nå, kan du stille deg det avgjørende spørsmålet: Hvorfor blir ikke problemet med overbefolkning og tiltak mot den reist og diskutert i ledende, globale organisasjoner, eksempelvis i FN, ettersom dette er årsaken til både klimaendringer, en snarlig mangel på fosfor og artsutryddelse?

På miljøkonferansen i København 2009 ble det reist forslag om at temaet klodens befolkningstilvekst skulle gis plass. Det ble avvist. Hvorfor?

Svaret på dette er like enkelt som det er deprimerende: Alle spørsmål om metoder og bindende tiltak for fødselsbegrensning er fullstendig tabu og blir kontant avvist i multinasjonale organer fordi det blir oppfattet som et angrep på den religiøse troen til en rekke toneangivende og mektige nasjoner. Fødselsbegrensning blir sett på som å gripe inn i Guds, Allahs eller Jahves orden og skaperverk. Derfor er dette problemet – den aller største trusselen for vår fremtid her på Jorden – et ikke-tema.

Må ikke bli fler enn 2 milliarder

Avslutningsvis: Fra visse hold er det blitt hevdet at om vi fordeler Vestens overflod av mat på en rettferdig måte, slutter å spise kjøtt eller går over til et kosthold basert på kunstig kjøtt og proteinrike insekt— og larveretter, vil vi kunne avskaffe sult på kloden. Alle beregninger viser at heller ikke dette vil føre frem på sikt.

Tilbake til professorene Elser og White: «Om vi skal gi et anstendig liv til alle mennesker på Jorden i all fremtid, må befolkningen ikke overstige 2 milliarder. Alt over det vil uunngåelig føre til en global sultkatastrofe, grunnet mangel på fosfor.»

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Hvorfor blir noen rasende når de ser dette?

  2. DEBATT

    Økologisk mat er hverken sunnere eller mer miljøvennlig

  3. DEBATT

    Vil vårens jordbruksforhandlinger forberede oss på 1990-tallet, og ikke på 2052?

  4. KRONIKK

    «I dag er det fritt frem å velge dårlig helse for seg selv, men vi bør se på om den enkeltes frihet til å ta dårlige matvalg også kan innskrenke andres liv.»

  5. DEBATT

    Kort sagt 12. september

  6. KRONIKK

    Vi trenger en ny matmelding for sunn og bærekraftig norsk mat