Kronikk

Hva vet vi om årsakene til psykiske lidelser? | Røssberg og Andreassen

  • Jan Ivar Røssberg
    Professor og overlege i psykiatri, Universitetet i Oslo

Psykiske lidelser er en av de største globale helseutfordringene. NTB scanpix

Hvorfor enkelte personer rammes av psykiske lidelser, har lenge vært et av vitenskapens store uløste problemer.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De siste tiårene med forskning har gitt oss stadig mer kunnskap om hvordan vi kan forstå psykiske lidelser. Dette er viktig. Psykiske lidelser er en av de største globale helseutfordringene, og sykdomsbyrden stiger.

En økt forståelse av årsakene og sykdomsmekanismene ville ført til bedre og mer spesifikk behandling, både psykososial og medikamentell.

Arv, miljø eller begge deler?

Et nytt forskningsfelt, epigenetikk, har vist at miljøforhold kan påvirke hvordan arvestoffet (genene) blir avlest og dermed påvirker sårbarheten for psykiske lidelser. Det er liten tvil om at alvorlige psykiske lidelser, som autisme, schizofreni og bipolare lidelser, har en høy grad av arvelighet.

Det er ikke selve sykdommen som er arvelig, men sårbarheten for å kunne utvikle lidelsen. Ulike miljøfaktorer, som rusmisbruk, ulykker/katastrofer eller migrasjon må ofte til for at lidelsen skal oppstå.

Jan Ivar Røssberg. Øystein H. Horgmo

Ved de lettere psykiske lidelsene, som ulike angsttilstander og milde depresjoner, er arveligheten lavere. Men også her er det en medfødt sårbarhet som kan øke risikoen for å utvikle lidelsene. Personer med en medfødt sårbarhet for depresjon vil lettere utvikle dette hvis de opplever en belastning som for eksempel skilsmisse, arbeidsløshet eller somatisk sykdom enn personer uten slik medfødt sårbarhet.

Det er liten tvil om at alvorlige psykiske lidelser, som autisme, schizofreni og bipolare lidelser, har en høy grad av arvelighet.

Det er ikke bare miljø eller bare gener som gir psykiske lidelser, det er samspillet mellom disse.

Ole A. Andreassen Privat

Hvis ikke i hjernen, hvilket organ da?

De siste årene har forskningen gitt mer kunnskap om kropp og sjel eller biologi og psyke. En rekke gamle dogmer har vist seg å være feil. Nye hjerneavbildningsteknikker har vist hvordan hjernen fungerer annerledes når personer er deprimerte, eller når de har mye angst. Men det betyr ikke at psykiske lidelser er rent biologiske lidelser. Ytre påvirkning, slik som stress eller fare, påvirker hjernens biologi.

Ved de lettere psykiske lidelsene, som ulike angsttilstander og milde depresjoner, er arveligheten lavere.

Psykososialt miljø kan altså påvirke hjernen. Dette er spesielt viktig i barne- og ungdomsperioden, da hjernen er under utvikling, og dermed mer sårbar for påvirkning. Men selv om ulike områder i hjernen blir affisert ved psykiske lidelser, har vi ennå ingen biologiske tester som kan gi svar på hvem som vil utvikle lidelsene.

Den biopsykososiale modellen

Den nye kunnskapen støtter den biopsykososiale modellen som forklaring på hvorfor psykiske lidelser oppstår og hvordan de opprettholdes.

Psykologiske og sosiale faktorer, som tilknytning til omsorgspersoner under oppveksten, mobbing og bruk av rusmidler, er også faktorer som kan bidra til at en person rammes av en psykisk lidelse.

Nye hjerneavbildningsteknikker har vist hvordan hjernen fungerer annerledes når personer er deprimerte, eller når de har mye angst. Men det betyr ikke at psykiske lidelser er rent biologiske lidelser. NTB scanpix

Flere av disse ytre faktorene ser ut til å virke i sammenheng med en medfødt sårbarhet. Små variasjoner i arvestoffet som koder for signalstoffer i hjernen gjør at personer blir mer sårbare for belastninger (for eksempel skilsmisse, arbeidsløshet) og utvikler depresjon. Det kan også være med på å forklare hvorfor noen klarer seg bra, på tross av mye belastninger.

Det er også vist hvordan varianter i arvestoffet kan gjøre personer mer sårbare for utvikling av alvorlige psykiske lidelser, slik som psykoser, etter bruk av cannabis. Disse funnene må sjekkes ut før vi kan være helt sikre, men er klare eksempler på hvordan biologi, psykologi og det sosiale miljøet virker sammen.

Nylig oppdaget man at immun-gener spiller en rolle ved schizofreni, og koblingen mellom psyke og immunsystemet er nå et nytt spennende felt for flere psykiske lidelser. Det er kjent at forstyrrelser i immunsystemet kan gi psykiske plager, som tap av energi og initiativ ved influensa. Flere immun-medikamenter prøves nå ut i behandling av psykiske lidelser.

Svingende forskningstradisjoner

Det psykiske helsefeltet har i mange år vært preget av manglende kunnskap om årsaksfaktorer. Det har gitt rom for teorier og behandlinger som har vært motstridende.

Det psykiske helsefeltet har i mange år vært preget av manglende kunnskap om årsaksfaktorer.

Noen av disse har vært drevet av sterke personligheter som tidvis er flinkere til å overbevise andre enn å skaffe vitenskapelig støtte for sine teorier. Historisk har feltet svingt mellom å forklare psykiske lidelser med bare psykososiale årsaker eller bare biologiske aspekter. Dette har vært hemmende for den faglige utviklingen.

I dag er fokus på å forstå det kompliserte samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

Det finnes i dag ingen biologiske tester, verken genetiske eller hjerneavbildningsteknikker, som kan gi oss svaret på hvem som kan komme til å utvikle psykiske lidelser eller hvem som har det. Men det er ingen tvil om at puslespillbitene gradvis settes sammen på en mer hensiktsmessig måte og kunnskapen på feltet blir bedre og bedre. Dette bidrar gradvis til en bedre forståelse av sykdomsmekanismene og dermed også mer spesifikk behandling.

Les også:

  1. Les også

    Ingeborg Senneset: Traumer tidlig i livet kan gi økt selvmordsrisiko. Vi må snakke om hvordan vi møter voksne traumeutsatte

  2. Les også

    Barn arver neppe foreldrenes traumer | Glenn-Peter Sætre

Les mer om

  1. Depresjon
  2. Psykisk helse

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Forskning på psykiske lidelser nytter, men det koster!

  2. KRONIKK

    Kronikk: Riktig bruk av medisiner ved psykiske lidelser gir god effekt

  3. KRONIKK

    Meninger: Kreativitet og psykiske lidelser kan ha en felles årsak

  4. VITEN

    Angst er utbredt hos barn og unge med kognitive vansker

  5. KRONIKK

    Psykiske lidelser: Kan man snakke seg frisk?

  6. VITEN

    Har fulgt over 400 unge: Positive minner kan beskytte mot depresjon