Det er de mest utsatte elevene som befinner seg i fraværsgrensens dødvinkel | Fem forskere
Til tross for at fraværet i videregående opplæring har gått ned etter innføringen av fraværsgrensen, synes veien mot å fullføre skolen å ha blitt lengre og tyngre for noen elever.
Fraværsgrensen har en påfallende evne til å skape engasjement. Når nye tall publiseres, blir de etterfulgt av opphetede debatter, befolket med begeistrede politikere og frustrerte elever. De samles rundt mikrofonene, men snakker sjelden om det samme.
Mens politikerne er mest opptatt av målbar nedgang i fravær, gir elevene uttrykk for avmakt og formidler følelsen av tapt tillit.
Ett spørsmål er hvorfor de snakker forbi hverandre. Mer interessant er det hvorfor elevene er skeptiske til en regel som tilsynelatende er så vellykket.
Spørsmålet peker mot temaet i rapporten «I fraværsgrensens dødvinkel» som lanseres i dag.
Økt andel gutter får ikke karakterer på videregående etter innføring av fraværsgrense
Elevenes erfaringer
I årets rapport har vi analysert fraværsgrensen med utgangspunkt i elevenes erfaringer. Spørsmålet er om fraværsgrensen bidrar til økt nærvær og redusert frafall for dem.
Våre analyser viser at fraværsgrensen har ført til at i gjennomsnitt én elev i hver klasse går opp én karakter i norsk eller matematikk. Samtidig er det om lag ytterligere én elev pr. videregående skole som ikke får vurderingsgrunnlag (IV) i ett eller flere fag.
Publiseringen er den andre av tre rapporter, hvor Fafo og SSB evaluerer konsekvensene av at regjeringen har satt en øvre grense for udokumentert fravær i videregående opplæring på 10 prosent.
Hovedfunnet i den første rapporten var at fraværet gjennomgående var redusert, men samtidig ble det avdekket betydelige forskjeller i skolenes praktisering av regelen. Dette er en forskjellsbehandling som i ytterste konsekvens kan være avgjørende for elevenes videre muligheter.
Redusert fravær for alle
Når det gjelder det første målet, redusert fravær, kan vi altså konstatere at fraværsgrensen er vellykket. Gjennomsnittseleven i videregående opplæring reduserer det totale fraværet sitt med omtrent 20 prosent, eller 15 timer i året etter innføringen av fraværsgrensen.
Dette er mer enn nedgangen de foregående årene og mer enn den ville vært dersom utviklingen fortsatte som årene før.
Det er imidlertid store variasjoner i hvor mye ulike elevgrupper reduserer fraværet. Analysene viser at de som har høyest fravær fra før også reduserer fraværet sitt mest.
Økt frafallsrisiko
Økt nærvær og redusert frafall er ikke nødvendigvis to sider av samme sak, men det er for tidlig å undersøke effekter av frafall i videregående opplæring.
Vi har derfor satt søkelyset på elever som får det vi kaller økt frafallsrisiko. En gruppe som er i denne kategorien, er elever som ikke får vurderingsgrunnlag (IV) i ett eller flere fag.
Selv om andelen med IV går ned i skoleåret 2016/2017, slik den også har gjort de foregående årene, finner vi at risikoen for å få IV er høyere skoleåret 2016/2017 enn den ville ha vært dersom utviklingen fortsatte som i årene før. Dette gjelder særlig for elever med høyt fravær i utgangspunktet.
Dette betyr at selv om disse elevene reduserer fraværet sitt betraktelig, reduserer de det ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å komme innenfor fraværsgrensens tak.
Fraværsgrensen kan dermed sies å ha en polariserende effekt, fordi den skyver elever lenger unna hverandre i en situasjon der målet er å fullføre videregående skole.
Elevenes mestringsstrategier
Flere elever forteller at de erkjenner at fraværsgrensen har fått dem til å være mer på skolen, men at de likevel opplever den som uttrykk for mangel på tillit.
Det er også interessant når elever forteller at de ser fraværsgrensen som et «klippekort» – en rettighet til å ha fri inntil 10 prosent. Mange sparer opp fridagene til våren, hvor det kan være deilig med litt fleksibilitet.
Andre beskriver hvordan de prøver å skaffe seg det de kaller carte blanche-legeerklæringer som både går langt tilbake og langt frem i tid, som kan brukes til alle typer av fravær.
Kraftig økning i unges legebesøk etter ny fraværsgrense
Uheldige konsekvenser
Elevene opplever samtidig at fraværsgrensen har andre negative konsekvenser, utover deres inntrykk av at flere slutter og at flere får IV. Blant annet fortelles det om elever som går på skolen til tross for at de er syke. Dermed smitter de både andre elver og lærere.
Det kommer også frem at fraværsgrensen påvirker tillitsforholdet mellom elev og lærer. Også Elevundersøkelsen underbygger at trivselen blant elever på studieforberedende utdanningsprogram har gått noe ned etter innføringen av fraværsgrensen.
Ulik skolehverdag
Hvordan opplever så skolene elevenes håndtering av fraværsgrensen? Lærere forteller at mange elever drar unødig til legen, også om de ligger langt unna fraværsgrensen. Ved flere skoler har det også vært saker med forfalskninger av legeerklæringer.
På samme tid er lærerne bekymret for at elever som bor langt unna fastlegen – særlig borteboende elever – ofte har vanskeligheter med å få tak i legeerklæringer enda de har bruk for dem og rett til dem.
I dødvinkelen
Et av hovedfunnene i denne rapporten er at fraværsgrensen har ulike konsekvenser for ulike elevgrupper.
Når fraværsgrensen ser ut til å fungere positivt for mange, men likevel går på bekostning av en mindre gruppe, må man spørre seg om tiltaket kan kalles en ubetinget suksess.
Spørsmålet er om ikke de som nå øker tilstedeværelsen ved skolene, uansett hadde klart seg bra.
Hva med de andre – de som har fått lenger vei til å fullføre og bestå videregående opplæring? For dem er det kanskje ikke et spørsmål om hvor grensen for dokumentert fravær bør gå, men om fraværsgrensen har vært et hinder for å finne frem gode supplerende virkemidler.
Det er de mest utsatte elevene som befinner seg i fraværsgrensens dødvinkel. De er det kanskje ikke så lett å få øye på fordi fraværsgrensen gjør det så godt i statistikken – og i politikken.
