Sykehussamling på Gaustad svekker akuttmedisinsk beredskap i halve Norge | Nils Oddvar Skaga

  • Nils Oddvar Skaga
En samling på Gaustad gir stort behov for transport av kritisk syke og døende pasienter langs Ring 3 til livreddende behandling på Gaustad, skriver Nils Oddvar Skaga.

Samling på Gaustad er et prestisjeprosjekt for sykehusledelsen ved Oslo universitetssykehus, uten pasienten i fokus.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Om forfatteren: Nils Oddvar Skaga, PhD, fagansvarlig overlege i traumatologi, avdeling for anestesiologi, akuttklinikken, Oslo universitetssykehus Ullevål.

Styret i Helse Sør-Øst har torsdag 31. januar styremøte, der sykehussamlingen en av sakene som skal behandles.

Det akuttmedisinske miljøet arbeider etter mottoet: «Ikke bryt en akuttmedisinsk behandlingskjede». Det bryr ledelsen seg lite om.

«Samling på Gaustad» er et prestisjeprosjekt for sykehusledelsen i Oslo universitetssykehus (OUS), uten pasienten i fokus. Planleggingsprosessen er snudd på hodet, mot sunn fornuft: Først designer man et gigantsykehus, deretter planlegger man sykehusets funksjoner.

Nå må politikerne våkne opp og se hva de mister med denne feilslåtte omorganiseringen.

Nils Oddvar Skaga.

Den store bakvakten

Oslo universitetssykehus er et av Europas fremste akutt- og beredskapssykehus, med Ullevål som hovedleverandør av akuttmedisinske tjenester. Vi tar imot akutt syke og skadede fra Oslo, Helse Sør-Øst og resten av Norge, til alle døgnets tider, med stor entusiasme og vilje. I 2017 behandlet vi 27.000 kirurgiske og medisinske akuttpasienter.

Ullevål fungerer i stadig økende grad som «den store bakvakten» for sykehusene i Helse Sør-Øst. Kompetansen til å hjelpe kritisk syke er bygget opp gjennom flere tiår. Vi er et samlet team av mange yrkesgrupper i et unikt fagmiljø, som vi er stolte over å være del av. Det akuttmedisinske fokus gjennomsyrer hele organisasjonen.

Traumesenteret på Ullevål, som er på høyt internasjonalt nivå og utgjør en stor og viktig del av den akuttmedisinske virksomheten, er godt kjent – ikke minst etter det som skjedde 22. juli 2011.

Plasseringen kan være hvor som helst, men alle elementene i fagmiljøet må være samlet på ett sted, skriver Nils Oddvar Skaga.

Fagmiljøet må være samlet

Fagmiljøet har aldri hevdet at denne unike akutt- og beredskapsfunksjonen må ligge på Ullevål. Plasseringen kan være hvor som helst, men alle elementene i fagmiljøet må være samlet på ett sted, og med tilstrekkelig pasientvolum og fasiliteter til å opprettholde og utvikle tjenesten. Det må være «én dør inn» til et komplett behandlingstilbud.

Ledelsen ved Oslo universitetssykehus vil nå bryte opp det akuttmedisinske fagmiljøet. De høyspesialiserte regionale og nasjonale funksjonene, inkludert traumesenteret, er tenkt samlet på Gaustad. Øvrige akuttfunksjoner skal legges til Aker.

Fagmiljøene er unisont enige om at dette vil være ødeleggende. Ullevål har i dag pasientgrunnlag på 480.000. Det er enighet om at man må ha minst 240.000 for å få tilstrekkelig mengdetrening. Gaustad vil kun få et pasientgrunnlag på 150.000. Utvidelsesmulighetene er begrenset, fordi tomten er for liten.

Transport langs Ring 3

Det reelle akuttsykehuset for Oslo blir et stort lokalsykehus på Aker. Dette sykehuset vil imidlertid være uten et samlet tverrfaglig miljø for å ivareta behovene til alle kritisk syke.

Det blir dermed et stort behov for transport av kritisk syke og døende pasienter langs Ring 3 til livreddende behandling på Gaustad. Et hovedprinsipp i akuttmedisinsk virksomhet – ikke å bryte en akuttmedisinsk behandlingskjede – tilsidesettes. Konsekvensen blir svekket behandlingskvalitet.

Beslutningen om å splitte eksisterende regionale akuttfunksjoner mellom Aker og Gaustad er aldri blitt risikovurdert. Fagmiljøene ved Oslo universitetssykehus har protestert kraftig, men er ikke blitt hørt. Dette kaller prosjektledelsen «ansattes medvirkning». Vi kaller det ignorering av faglige synspunkter.

Pasienten i fokus?

Prosjektledelsen hevder at de fokuserer på pasientenes behov, men er dette troverdig? Jeg vil trekke frem to eksempler på det motsatte:

1. Akutt hjerneslag i Oslo

På Ullevål tar vi årlig imot ca. 1700 pasienter for utredning av akutt hjerneslag. Noen kan behandles med blodproppløsende medisin, men en liten gruppe trenger å få «fisket» ut blodproppen i hjernen (trombektomi). Her teller hvert minutt- Hjerneceller dør raskt.

Frem til oktober 2010 hadde vi en komplett akuttmedisinsk behandlingskjede for disse pasientene ved Ullevål.

Trombektomibehandlingen ble så flyttet til Rikshospitalet. Ventetiden på transport, transporten fra Ullevål til Rikshospitalet og bytte av behandlingsteam har redusert mulighetene for et godt behandlingsresultat.

Etter denne omorganiseringen har Oslo hatt det dårligste tilbudet til denne pasientgruppen blant norske byer med universitetssykehus. Oslo universitetssykehus’ ledelse er vel kjent med dette.

Det akuttmedisinske fagmiljøet advarte mot omorganiseringen, men ble ikke hørt. Oslo universitetssykehus har nå fått pålegg fra Helse Sør-Øst om å organisere «én dør inn» for disse pasientene. Trombektomi blir derfor igjen etablert på Ullevål for alle hjerneslagpasienter i Oslo, fra høsten 2019. Det er bra, men altfor sent. Pasienten har ikke vært i fokus.

Mange var til stede da det tidligere i januar ble arrangert åpent møte om sykehussammenslåingen i Oslo.

2. Nytt trykkammer på Ullevål

Ved hyperbar oksygenbehandling blir pasienter med ulike sykdomstilstander behandlet med 100 prosent oksygen under økt omgivelsestrykk i et trykkammer.

Ullevål har et toppmoderne trykkammer, åpnet i 2015, etter sterkt press fra det akuttmedisinske fagmiljøet. Kammeret ble benyttet 1450 ganger i 2017. De fleste behandlingene er ukompliserte, men kritisk syke pasienter behandles regelmessig etter dykkerulykker, akutte røykgassforgiftninger og noen spesielle tilfeller med alvorlig infeksjonssykdom.

Som ledd i «Samling på Gaustad» foreslår prosjektledelsen å la noen få funksjoner, blant annet trykkammeret, bli igjen på Ullevål til en fremtidig Gaustad fase 2. Da vil faggruppene, som skal samarbeide om kritisk syke pasienter, dels være på Ullevål og dels på Gaustad. Oppsplittingen vil øke pasientrisikoen i kritiske situasjoner. Heller ikke her er pasienten i fokus. Prestisjeprosjektet vil gå på bekostning av pasientsikkerheten.

Beredskap

Oslo universitetssykehus er landets viktigste beredskapssykehus. Denne funksjonen forutsetter tilstedeværelse av kompetanse i alle relevante fagfelt, og tilstrekkelig mulighet for rask lokal kapasitetsøkning. Vi er forberedt på at en ny masseskadesituasjon, som 22. juli, kan oppstå. Det er ikke foretatt en risikovurdering av hva det vil bety for beredskapen i hovedstaden, regionen og Norge å splitte opp de samarbeidende akuttmedisinske miljøene på Ullevål.

 Bjørn Erikstein er administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus.

Hvordan unngå en feilslått omorganisering?

Et samlet akuttmedisinsk miljø mener at fokuset må være pasienten. Vi har derfor, med faglige argumenter, protestert mot oppsplittingen av det akuttmedisinske miljøet. Vi er ikke blitt hørt.

Jeg vil hevde at det ikke har vært noen reell medvirkning fra de ansatte i denne prosessen. Følgende forutsetninger er uomgjengelig nødvendige for et godt resultat etter reorganisering i Oslo universitetssykehus:

  • Hold fagmiljøet samlet
  • Unngå brudd i akuttmedisinske behandlingskjeder
  • Oppretthold et velfungerende beredskapssenter
  • Bygge stort nok til dagens behov
  • Sikre utvidelsesmuligheter tilpasset befolkningsøkning og aldersutvikling

Det samlede fagmiljøet kan være lokalisert hvor som helst, men «Samling på Gaustad» er helt uegnet til å ivareta de kritiske funksjonene for halve Norges befolkning.

Siden fagmiljøet ikke når frem overfor Oslo universitetssykehus' ledelse, er vårt håp nå at politiske beslutningstagere vil høre på oss i større grad enn på en prosjektledelse som presenterer glansbilder, og underslår alle motforestillinger.

Les også: