Kronikk

Bjørg Vik var en sofistikert skildrer av dagligliv | Unni Langås

  • Unni Langås, professor i nordisk litteraturvitenskap, Universitetet i Agder

Bjørg Vik var utvilsomt sin epokes grand old lady og et forbilde for yngre forfattere, skriver professor Unni Langås. Foto: Tor G. Stenersen

Den litterære levendegjøringen og kloke bedømmelsen av ulike menneskers hverdag og skjebne er Bjørg Viks store styrke.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forfatteren Bjørg Vik døde 7. januar i år, 82 år gammel. Med sin popularitet blant både lesere og kolleger hadde hun en særlig autoritet i norsk litteratur og var utvilsomt sin epokes grand old lady. For yngre forfattere var hun et forbilde fordi hun kombinerte troverdige skildringer av dagligliv med en undersøkende, samfunnskritisk holdning.

Hun debuterte i 1963 og publiserte noveller, romaner, skuespill og hørespill helt frem til 2002. Prosa og drama var hennes foretrukne sjangrer, men leser vi tekstene nøye, er det lett å finne lyriske kvaliteter. Stilen sikter mot å fremstille en gjenkjennelig virkelighet, men samtidig skaper poetiske bilder en impresjonistisk stemning som beriker det nøkternt fortalte. Cora Sandel var en av hennes læremestre.

Vanlige liv er viktige

Bjørg Vik hadde journalistutdanning, og hun var mer trofast mot en realistisk-psykologisk tradisjon enn hun var opptatt av kunstnerisk fornyelse. Tekstene hennes er ikke i hovedsak drevet av plott og konflikter, og de byr heller ikke på gåter eller fortolkingsmessige utfordringer. Vik stoler på at det hun forteller, er interessant i seg selv. Hun portretterer mennesker i deres hverdagslige omgivelser uten primært å legge vekt på alvorlige kriser eller dramatiske endringer. Kanskje er det først og fremst slik hennes innflytelse gjør seg gjeldende og kan forklares, nemlig som en påminnelse om at vanlige liv er viktige.

Les også

Forfatter Bjørg Vik (82) er død

Vik skildrer barn, unge jenter og gutter, kvinner og menn i et Norge tett på forfatterens egen samtid. I sum gir forfatterskapet dyptpløyende og varierte bilder av oppvekstvilkår, boligforhold, kjærlighetsliv, familie, arbeid, fritid og forventninger i et samfunn i rask utvikling. Mennesket bak fasaden og livet innenfor de sosiale strukturene er tilbakevendende temaer, som, i tråd med tendenser i kulturen for øvrig, får en tydelig politisk dreining på 1970-tallet.

Kjønnsidentitet i sentrum

Fra første stund står kjønnsidentitet og forholdet mellom kvinne og mann i sentrum. 60-tallsbøkene Søndag ettermiddag (1963), Nødrop fra en myk sofa (1966) og Det grådige hjerte (1968) skildrer unge kvinner som finner sine idealer i ukeblader og populærkultur, og som i sine frustrerte liv som husmødre tyr til kompenserende sidesprang og konsum for å glatte over tomheten. Novellen med den typiske tittelen «Interiør i rekkehus» skildrer Beth, som har alt hun ønsker seg, eller trodde hun ønsket seg, – mann, barn, bolig, bil –, men som likevel begynner å utvikle «et kledelig anstrøk av nerver».

Spenningene som Vik ofte lar vibrere gjennom teksten, handler på den ene siden om et kjedsommelig og trivielt liv som utfordrer familien og parforholdet, og på den andre siden om en dypere samfølelse. I mange tilfeller får troen på en fundamental kjærlighet novellene til å munne ut positivt, men dette skjer til tross for at både kvinner og menn lider under noen kulturelle betingelser som setter tøffe vilkår for hverdagslig lykke.

Tilknyttet tidsskriftet Sirene

På 70-tallet blir Viks tilknytning til nyfeminismen og tidsskriftet Sirene avgjørende for den økte politiseringen av det litterære stoffet. Sirene (1973–1983) var et feministisk alternativ til de tradisjonelle ukebladene, og målet var å bevisstgjøre kvinner om undertrykkelse og ufrihet. For Vik ble det heldigvis ikke ‘budskapslitteratur’ av engasjementet, men en mer kritisk og analytisk informert behandling enn før av temaer knyttet til kjønn.

  • Interessert i å lese mer om tidsskriftet Sirene? Her er et forslag: Med pennen som våpen

Skuespillet To akter for fem kvinner (1974) er representativt for denne fasen i forfatterskapet. Det ble oppført på mange scener i inn- og utland. Stykket handler om fem kvinner som møtes igjen etter mange år og minnes gamle dager. De kommer med fasaden i orden, men etter hvert viser det seg at mye er blitt annerledes enn de hadde tenkt, især når de kommer inn på emner som likestilling, kjønnsroller, abort og sex.

Noe av tematikken kan i dag virke datert, men samtidig berører dialogene fortsatt aktuelle og kjønnsrelaterte problemer som utseende, kroppspress, spisevaner, aldring, hierarki og inntekt. Fortsatt er det jo høyst relevant å reflektere over hvilke maktstrukturer og normer som allerede ligger parat hvis man tror at et forhold bare handler om deg og meg.

I lys av #metoo-kampanjen

Til denne fasen hører også samlingen Fortellinger om frihet (1975), der vi finner novellen «Kvinnesak er menneskesak». I lys av #metoo-kampanjen kan vi uten vansker lese denne teksten som et bevis på at den feministiske problematikken langt fra er avleggs.

Linda Solli kommer til en liten kystby for å holde foredraget «Voldtekt – mannskulturens varemerke?». Her legger hun frem tall om menns fysiske og seksuelle vold mot kvinner, samtidig som hun reflekterer over hvorfor samfunnet ikke i større grad har bygd et forsvarsverk for å forhindre slik adferd. Foredraget får blandet mottagelse, også blant kvinnene, men som for å understreke poenget til Linda, slutter novellen med at hun med nød og neppe redder seg unna en voldtekt på det etterfølgende nachspielet.

Melankolske tekster

I årene etter skrev Bjørg Vik noveller med et mer melankolsk preg. Titler som En håndfull lengsel (1979), Snart er det høst (1982) og En gjenglemt petunia (1985) antyder tematikker som oppbrudd, fravær, savn. Det handler om mennesker som leter etter noe å snakke om når erindringer fyller hverdagen og trer i stedet for aktive handlinger. Og det handler om å søke nye kontakter når de gamle blir borte.

Les også

Kunstnere i Viks leilighet

Bjørg Vik er født og oppvokst i Oslo. I trilogien Små nøkler, store rom (1988), Poplene på St. Hanshaugen (1991) og Elsi Lund (1994) bruker hun egne erfaringer i en utviklingsroman om Elsi fra hun er fire år når krigen bryter ut, til hun etter artium får journalistjobb i Porsgrunn. Heller ikke nå er det snakk om å fornye den litterære formen, men om å formulere et personportrett og utarbeide en historisk kontekst med stor detaljrikdom og gjenkjennelige resonanser.

Den litterære levendegjøringen og kloke bedømmelsen av ulike menneskers hverdag og skjebne er Bjørg Viks store styrke. Med sine fiksjonstekster utfyller hun den historiske kunnskapen og øker den kritiske bevisstheten om sin tids små og store temaer.

Interessert i å lese mer om Bjørg Vik? Her er et par forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Litteratur
  2. Familie
  3. Likestilling
  4. Kjønn

Relevante artikler

  1. NORGE

    Forfatter Bjørg Vik (82) er død

  2. KULTUR

    8. mars: – Likelønnsspørsmålet er fortsatt viktig

  3. KULTUR

    Ikke lest Alexander Kielland? Begynn her!

  4. KULTUR

    Kjell Askildsen har et talent for å skrelle vekk unødvendig tomprat. Nå fyller han 90 år

  5. KULTUR

    Bli med til Helene Uri og Hilde Østbys litterære Oslo

  6. KULTUR

    Forfatter Runa Borch Skolseg: – De siste årene er feminismen blitt ekstremt markedsvennlig