Kronikk

Kronikk: Kullsamfunnet på Svalbard lever på lånt tid

  • Kristin Skogen Lund
  • Håkon Haugli

Regjeringen har valget mellom å avvikle engasjementet i nordområdene eller gjøre Norge til en ledende arktisk spydspiss og internasjonal kunnskapseksportør. Reidun J. Samuelsen

Vi må bruke vår rike polarhistorie til å skape et kunnskapseventyr på 78 grader nord.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 1925 ble vår utforskning av polområdene belønnet med norsk overherredømme over Svalbard. Allerede den gang var Norges aktiviteter tuftet like mye på forskning som nasjonal identitetsbygging. Det er imidlertid kullgruvedriften i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS som har lagt grunnlag for helårsbosetningen.

Kristin Skogen Lund, administrerende direktør Næringslivets Hovedorganisasjon. Larsen, Håkon Mosvold

De 2000 innbyggerne på Norges nordligste utpost er der på lånt tid. Stortingsmeldingen om Svalbard som legges

Håkon Haugli, administrerende direktør Abelia.

frem onsdag 11. mai, vil tegne et bilde av et øysamfunn som står foran eksistensielle valg. De siste fem årene har 270 av 370 ansatte forsvunnet fra Store Norske,og innen utgangen av året kan regjeringen sette en stopper for kullvirksomheten dersom ikke kullprisene stiger. Det vil fjerne 40 prosent av verdiskapingen på Svalbard med et pennestrøk.

Enestående posisjon

Ingen andre samfunn lever så langt mot nord. Takket være den siste rest av Golfstrømmen gis det en unik mulighet som ikke finnes andre steder. Dette fortrinnet gir samtidig en enestående posisjon i Arktis som vi må opprettholde.

Svalbard er mer enn en strategisk viktig utpost mot Arktis med kull og turisme som hovednæringer. Både geografi og infrastruktur gir store muligheter for å skape og videreutvikle næringsvirksomhet.

• Norge har unike tradisjoner for hav— og polarforskning som kan gjøre Svalbard til et nav for et økende internasjonalt forskningsengasjement som benytter nordområdene som laboratorium.

• Permafrosten gir unike muligheter for lagring. Verdens frøhvelv er lagt hit, og nylig fant forskere verdens eldste skog på Svalbard.

• Fiberkablene til Svalbard gir det beste tilbudet av bredbånd og mobil i nordområdene, og skaper grunnlag for høyteknologisk tjenestenæring. Selskaper som Piql vurderer datalagring på øya.

• Kongsberg Gruppens satellittselskap KSAT benytter Svalbard til å hente ned data fra satellitter. Det er store muligheter for å etablere kunnskapsmiljøer for bedre utnyttelse av slike data og til å utvikle nye tjenester for miljø-, hav- og jordovervåking.

• Norges aktivitet i EUs program for miljøovervåking, klimaovervåking og samfunnssikkerhet – Copernicus – kan også lokaliseres til Svalbard. Romfartsinvesteringer gir store muligheter.

• Universitetssenteret på Svalbards (UNIS) kartleggingav CO2-lagring i Adventdalen har gitt lovende resultater. Behovet for nasjonal kompetanse på karbonlagring må sees i sammenheng med behovet for et nytt kraftverk i Longyearbyen.

• Økoturisme i et sårbart område med store naturopplevelser har fortsatt et stort potensial, og kan gi mange arbeidsplasser. Både turisme og næringsutvikling fordrer bedre kai-kapasitet i Longyearbyen.

Verdensledende klimalaboratorium

Vi har vært en ledende sjøfartsnasjon i 150 år og en ledende oljenasjon i 50 år. Dette gir fortrinn i utnyttelse av marine muligheter. I de store havområdene rundt Svalbard kan Norge utmerke seg ved å kombinere teknologi, kunnskap og naturressurser til å skape nye industrieventyr.

Samtidig løfter UNIS og Nofima frem Svalbard som et verdensledende klimalaboratorium. De skjøre omgivelsene på Svalbard kan være en egen drivkraft for å finne frem nye former for bærekraftig produksjon av varer og tjenester.

Regjeringen har valget mellom å avvikle engasjementet i nordområdene eller gjøre Norge til en ledende arktisk spydspiss og internasjonal kunnskapseksportør. Nøkkelen for videre utvikling av Svalbard ligger i høykompetansemiljøer som kan skape fremtidige norske gullnæringer. Vår startposisjon er langt bedre nå enn det vi hadde da vi startet med olje- og petroleumsnæring.

Å trappe ned vår virksomhet på Svalbard vil være i strid med politiske festtaler om nordområdene og ikke minst med vår tradisjon som banebrytende oppdager i Arktis.

En av verdens nordligste turistnæringer bruker slagordet «Du er velkommen tilbake på Svalbard når ingen kan se at du har vært her». En satsing på verdens nordligste kunnskapsnæring bør imidlertid sette tydelige og varige spor langt utenfor Norges grenser.


Kim Jong-un er også interessert:

Les også

Nå kan Nord-Korea starte gruvedrift på Svalbard

Ikke banebrytende nok:

Les også

Norge bruker milliarder på polarforskning, får lite oppmerksomhet tilbake

20 grader over normalen:

Les også

Vill varmerekord på Svalbard

Må ha flere ben å stå på:

Les også

Med støtte fra politikere, FN-sjefen og ledenede forskere det ikke spørsmål om Longyearbyen skal overleve, men hvordan

Alene i polarnatten:

Les også

Hva finner man ut når man bor og jobber sånn i ett år?

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Polarforskning
  3. Forskning og vitenskap
  4. Svalbard

Relevante artikler

  1. VITEN

    Vinteren 2017–18 er den varmeste noensinne registrert i Arktis

  2. DEBATT

    Hva vil vi med Svalbard? | Per Arne Totland

  3. ØKONOMI

    Dette cruiseskipet skal kunne dra til Nordpolen. Oppstår det et uhell, vil det være overlatt til seg selv i flere døgn.

  4. VITEN

    Styrtregn og høy temperatur preger Svalbard i høst | Ketil Isaksen

  5. KRONIKK

    Mer kunst, musikk, byliv og modernitet i norsk turisme!

  6. KULTUR

    Avisen «hele verden» følger med på