Kronikk

Helvete til havs

  • Martin Rehman Gaarder

Espen Goffeng var med på båten Mavi Marmara som ble bordet av israelske styrker for ett år siden. Foto: CULTURESOFRESISTANCE.ORG

Mavi Marmara. Den internasjonale hjelpekonvoien til Gaza endte i et blodbad da israelske soldater stanset båtene. Om få uker legger en ny konvoi ut.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Martin Rehman Gaarder. Foto: Privat

Ett år siden. Jeg glemmer det aldri. Det er nøyaktig ett år siden i dag. Tidlig om morgenen 31. mai 2010. Nyhetsmeldinger plinger inn på mobilen, mens NRK-kollega Bjørn Holmgren og jeg er på vei til den israelske havnebyen Ashdod i bil. Mennesker er drept utenfor kysten av Israel, på den internasjonale hjelpekonvoien til Gaza. Flere hundre aktivister er om bord. Hvem som er drept, hvordan og på hvilke av de seks båtene, sier meldingene ikke noe om.Vi kjenner flere om bord, blant dem de tre norske aktivistene Randi Kjøs, Nidal Hejazi og Espen Goffeng. Vi var sammen med dem to dager i forveien, da de forlot Kreta, med Gaza som reisemål. Vi sto igjen på kaia og vinket til dem.

Hverken truslene mot forsikringsselskapene eller Israels geriljadiplomati gir noen garanti mot enda et helvete til havs

Mavi Marmara

Vi er temmelig sikre på at drapene har skjedd i sammenstøt mellom aktivistene og den israelske marinen, og at israelerne tvinger konvoien til land i Ashdod.

Vi er på oppdrag for NRK Brennpunkt, og lager en dokumentarfilm om konvoien. Espen Goffeng er en av Free Gaza Movements kontakter i Norge, og hovedpersonen i filmen. Han er om bord på den store passasjerbåten Mavi Marmara, som eies av den tyrkiske, hjelpeorganisasjonen IHH. De organiserer konvoien sammen med Free Gaza Movement.

I to dager har Espen rapportert til oss fra Mavi Marmara, nærmest time for time, via satellittelefon. Nå hører vi ikke noe fra ham.

For enhver pris

Den israelske militæroperasjonen har kodenavn «Operasjon sjøbris». Israels regjering uttalte følgende før operasjonen: Gaza-konvoien skal stanses, for enhver pris.

Israel begrunner blokaden med at de må hindre smugling av våpen inn til Hamas-regimet i Gaza. For eksempel raketter, som militante Hamas-medlemmer lar hagle over Israel med jevne mellomrom.

Hvordan kunne Israel vite at Gaza-aktivistene og konvoien bare hadde fredelige hensikter? At det ikke var våpen i lasten? Og det var jo åpenbart for Israel at aktivistene samarbeidet med Hamas-regjeringen i Gaza. Slik var retorikken i forkant av Gaza-konvoien.

Humanitær hjelp

Gaza-aktivistene sa det ene målet var å bringe humanitær hjelp til befolkningen i Gaza, som var utarmet av den israelske blokaden. Noe FNs stedlige sjef i Gaza, John Ging, bekreftet i kraftige ordelag at befolkningen var. Det andre målet var at hvis den israelske marinen brukte militær makt mot demonstrantene for å stanse konvoien til havs, ville det få verden til å åpne øynene for den israelske blokaden. Gjett om det gjorde! Men til en forferdelig pris.

Ni aktivister ble drept og flere titalls såret, da israelske kommandosoldater tok kontroll over Mavi Marmara, med over 500 passasjerer. Syv israelske soldater ble såret da de møtte uventet voldelig motstand fra en hard kjerne IHH-aktivister som angrep dem på dekk med improviserte våpen. Blant annet jernstenger, som aktivistene skal ha saget av relingen på båten.

Etter blodbadet på Mavi Marmara klarte de israelske styrkene å sanke en viss forståelse ute i verden for at de hadde skutt med skarp ammunisjon da medsoldaters liv sto i fare.

Martyrer

Videomateriale viste tydelig at det var en gruppe aktivister om bord som i forveien nok hadde planlagt å bryte instruksene fra konvoiledelsen om ikke å drive voldelig motstand. Og det var ting som tydet på at denne gruppen var blitt delvis oppmuntret til kamp av IHHs tilstedeværende president, Bûlent Yildrim. Yildrim kalte sine menn for martyrer. Nå, bare få uker før neste Gaza-konvoi, sier Yildrim at han er rede til å ofre flere martyrer. IHH stiller igjen, med Mavi Marmara.

Denne gangen skal også en norsk-svensk båt delta. Og i styreledelsen for Ship to Gaza Norway sitter Espen Goffeng. Han er klar for nytt tokt, og jobber med å forberede de norske deltagerne på hva som kan møte dem.

Når begynte UD å fraråde solidaritetsarbeid ute i verden, fordi mottagerne av hjelpen ikke har det vondt nok?

Brudd på internasjonal lov

Ett år har gått siden vi sto i Ashdod og skalv over hva som kunne ha skjedd med Kjøs, Hejazi og Goffeng. Det tok over ett døgn fra de ble arrestert i Ashdod og fengslet, til israelske myndigheter lot ambassaden i Tel Aviv få vite at de etter forholdene var ok. Etter tre dager i israelsk fangenskap, ble de deportert og gjenforent med sine familier på Gardermoen. Goffeng hadde befunnet seg midt i blodbadet på Mavi Marmara, der han bar bårer med drepte og sårede, mens kulene hvinte rundt dem.

Det var Israel som ble fordømt av verdenssamfunnet for uforholdsmessig maktbruk. Og det er ikke så rart når man leser rapporten fra FNs Menneskerettighetskommisjon (UNHRC), som gransket hendelsen. Der står det blant annet at den israelske bordingen av Gaza-konvoien i internasjonalt farvann var ulovlig. Og at seks av de ni drepte aktivistene (de var alle tyrkiske, bortsett fra én, som hadde tyrkisk-amerikansk statsborgerskap) var blitt «summarisk henrettet» av israelske soldater, blant annet med flere skarpe skudd gjennom hodet på kloss hold.

Israel har gjennomført to egne granskninger, én militær og én sivil, og konklusjonen er klar: Vi handlet i legitimt selvforsvar, som Israels statsminister Benjamin Netanyahu flere ganger har sagt.

Regjeringen fraråder konvoi

Men diplomatisk ble hendelsen en formidabel byrde for Israel, hvis omdømme og relasjon til omverdenen allerede var sterkt rammet etter bombingen av Gaza i årsskiftet 2008/2009. Så hva gjør Israel for å unngå katastrofe i møte med en ny konvoi? Jo, de forsøker å stanse båtene før de drar av gårde. Lloyds og andre store skipsforsikringsselskaper trues med at de kan bli saksøkt av israelske ofre for Hamas-terror, dersom de forsikrer båtene i Gaza-konvoien. Og uten forsikring kan ikke båtene gå. Lloyds har allerede gitt etter for truslene, og det ventes at flere selskaper vil gjøre det samme. Det drives også et intenst israelsk diplomati for å få regjeringer til å ta avstand fra en ny hjelpekonvoi til Gaza, slik at det blir vanskeligere for aktivistene å få moralsk og finansiell støtte i sine hjemland.

Etter at Israels viseutenriksminister Daniel Ayalon møtte statssekretær Espen Barth Eide (Ap) i Oslo i begynnelsen av mai, gikk Barth Eide ut og frarådet en ny konvoi, fordi det «ikke er noen humanitær krise i Gaza», og ikke behov for en «såkalt humanitær konvoi». Når begynte UD å fraråde solidaritetsarbeid ute i verden, fordi mottagerne av hjelpen ikke har det vondt nok?

Hverken truslene mot forsikringsselskapene eller Israels geriljadiplomati gir noen garanti mot enda et helvete til havs.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Norsk båt på vei for å bryte blokaden til Gaza: – Vi har mistet kontakten med dem

  2. VERDEN
    Publisert:

    Domstol varsler full gransking av påståtte krigsforbrytelser i Palestina

  3. VERDEN
    Publisert:

    Jerusalem-striden har fått de to statslederne til å ryke i tottene på hverandre

  4. VERDEN
    Publisert:

    Her er seks grunner til at hele verden bør bry seg om det blir fred på denne lille ferieøya

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Det udelte mennesket | Henrik Vogt | Elling Ulvestad | Vegard Bruun Wyller

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Det er en sammenheng mellom den folkerettsstridige invasjonen i Irak og fremveksten av IS | Rune Ottosen