Kronikk

Kronikk: Hvordan slukke brannen i islams hus?

  • Mohammad Usman Rana, forfatter av boken «Norsk islam» og skribent

Samme dag som angrepet mot Charlie Hebdo i Paris ble 38 personer drept i et terrorangrep i Jemens hovedstad Sana’a, skriver Mohammad Usman Rana. Her protesterer kvinner i byen mot terroren, med følgende slagord: "Jeg protesterer mot vold og terrorisme i alle former. " Hani Mohammed

«Vanlige» muslimer må ta tilbake sin religion, intensivere den teologiske og åndelige kampen, slå ned på antivestlig hat og begrense unge muslimers tilgang til puritanske ekstremister.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Terrorangrepene i Paris har naturlig nok utløst en ny debatt om ytringsfrihet, karikaturer og antisemittisme. Imidlertid handler ikke de blodige anslagene mot Charlie Hebdo og en jødisk butikk utelukkende om trusselen mot det frie ord og et forkastelig jødehat.

For de siste dagers hendelser i den franske hovedstaden demonstrerer i tillegg hvilken dyp krise verdens muslimer befinner seg i.

Usma Rana.jpg x

Islams hus brenner, og muslimene inni det merker at det brenner under føttene deres. Samme dag som Charlie Hebdos redaksjonslokaler ble angrepet, kom det inn meldinger om at 38 personer i Jemens hovedstad Sana’a var drept i et terrorangrep. Noen dager tidligere, på nyttårsaften, mistet 33 jemenitter livet i et selvmordsangrep da de var samlet for å feire profeten Muhammads fødselsdag.

Al-Nusra-fronten, Al-Qaidas terroristorganisasjon i Syria, markerte seg også på nyåret ved å sprenge mausoleet til en av sunni-islams viktigste teologer fra 1200-tallet.

Flest muslimer rammes

Dette er ferske eksempler på at terrorisme utført av muslimske ekstremister ikke begrenser seg til vestlige mål. Derimot rammer de hele verden, i fremste rekke muslimske områder, og alle terrorstatistikker slår fast at det er flest muslimske ofre for muslimske terrorister.

Dette illustrerer to sentrale poenger.

For det første at Paris-terroren ikke er uttrykk for en sivilisasjonskrig mellom islam og Vesten, for det andre at det pågår en blodig indre-muslimsk kamp om muslimers hjerter og sinn.

Det sistnevnte poenget er underbelyst og forklarer hvorfor det brenner i islams hus.

Cambridge Universitys dosent i islamske studier og selv ortodoks sunnimuslim, Timothy Winter, fremholder at islam de siste tiårene er kapret av ekstremister i egne rekker. Særlig siden 1980-tallet har denne ekstremismen vunnet terreng.

Sterk politisering av islam med antivestlig hat, trangen til å klassifisere trosfeller som vantro og fremveksten av grupper som IS, Taliban og Al-Qaida, er eksempler på muslimsk ekstremisme.

Ekstremt bokstavtro

Hvem er så disse muslimske ekstremistene?

Stikk i strid med inntrykkene som formidles i det vestlige ordskiftet om islam, representerer de ikke det som forstås som mainstream, konservativ eller ortodoks islam.

Realiteten er at både ortodoks sjia— og sunni-islam er under angrep av både fysisk og teologisk art fra muslimske ekstremister. Anslag både mot mausoleer og profetens fødselsdagsfeiringer bevitner dette.

Den muslimske ekstremismen henter sin næring fra puritanismen, der den tolkningsbaserte teologien til mainstream og ortodoks islam forkastes.

Der ortodokse sunnier og sjiaer vil sette de hellige tekstene i sammenheng med tid og sted, vil de puritanske ekstremistene være ekstremt bokstavtro.

Derfor er det en klassisk vestlig misforståelse å karakterisere IS og Al-Qaida som sunnier, all den tid disse terrorgruppene bryter med grunnleggende prinsipper i sunnismen og ofte betrakter mainstream sunnier som ikke-muslimer.

Voldsromantikk

Det var på 1700-tallet kimen til dagens muslimske ekstremisme ble lagt.

I nåværende Saudi-Arabia stiftet den halvstuderte Muhammad ibn Abdul Wahab en puritansk bevegelse som utdefinerte de fleste medmuslimer fra islam. Ibn Abdul Wahab rettferdiggjorde drap på dem, og hans bevegelse slaktet både sjia- og sunnimuslimer.

I tråd med puritanismen ble islamske helligdommer jevnet med jorden og profeten Muhammads historiske spor i Mekka og Medina utvisket.

Det er Wahabs voldsromantikk og manglende evne til å sette de hellige tekstene i en sammenheng som danner det teologiske grunnlaget for Al-Qaida og ISIL.

Selv om den ekstreme puritanismen holder en dør på gløtt for voldelig ekstremisme, må det likevel understrekes at de aller færreste muslimske puritanere faktisk rettferdiggjør vold.

Shaykh Muhammad al-Yaqoubi, en ortodoks sunni-teolog fra Syria, trekker dessuten en historisk linje fra IS helt tilbake til den ekstreme khawarij -bevegelsen.

Khawarijiene gjorde seg gjeldende i tiden etter profeten Muhammads død og definerte ordinære, praktiserende muslimer som ikke-muslimer. Dette medførte at de blant annet myrdet den folkekjære kalifen Ali, som også var profetens fetter.

Profeten advarte om khawarijiene og uttalte at disse vil skjule seg bak en religiøs fasade, men i realiteten vil de være utenfor den islamske folden grunnet sin ekstremisme.

Denne beskrivelsen er høyst relevant for nåtidens muslimske ekstremister, som ofte består av unge, mistilpassede menn som ikke sjelden har kriminell bakgrunn.

De heiser islams flagg og anlegger et religiøst ytre for å forsvare sin apokalyptiske tolkning av islam. Samtidig er de blottet for spiritualitet og islamkunnskaper.

I fjor kom det frem at to britiske Syria-farere kunne så lite om islam at de hadde bestilt «Islam for Dummies» og «Koran for Dummies» fra Amazon.com. Det er også kjent at 11. september-terroristene ofte frekventerte strippeklubber og bordeller.

Eksperter på muslimsk ekstremisme som Marc Sageman og Olivier Roy, har anført at religionen islam ikke kan holdes ansvarlig for oppførselen til muslimske ekstremister, uten å underkjenne den puritanske tilnærmingens sprengkraft.

Et særskilt ansvar

På den annen side er det viktig å påpeke at puritanismen ikke alene kan forklare at radikale muslimske retninger vokser på bekostning av mainstream islam. Det er de geopolitiske og sosioøkonomiske forholdene de siste hundre årene som har lagt forholdene til rette for denne utviklingen.

Oppdelingen av Midtøsten motivert av fransk-britiske imperialisme, kolonialismen, den russisk-vestlige konflikten om innflytelse, despotiske ledere, okkupasjonen av Palestina og hodeløse vestlige intervensjoner er uvurderlige aspekter for å forstå radikaliseringsprosessen.

Hvordan kan brannen i islams hus slukkes?

Ortodokse og mainstream muslimer har et særskilt ansvar for å ta tilbake sin religion.

De må intensivere den teologiske og åndelige kampen, slå ned på antivestlig hat og begrense unge muslimers tilgang til puritanske ekstremister.

Den vestlige majoritetsbefolkningen må på sin side ikke gå i fellen til ekstremister om at det foregår en sivilisasjonskrig mellom islam og Vesten.

I tillegg må storsamfunnet vokte seg for å fremmedgjøre muslimske ungdommer ved å sidestille ordinær praksis av islam som bønn, skjegg og hijab med radikalisme.

I stormfulle tider må vi ikke glemme at det er mulig å være praktiserende muslim og samtidig en lojal europeer.

Twitter: @UsmRana

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Charlie Hebdo

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Ser vi oss blinde på islam, vil vi aldri vinne kampen mot ekstremisme | Usman Rana

  2. DEBATT

    Mina Bai fremstår som en moderne, norsk-iransk Erasmus Montanus | Usman Rana

  3. KRONIKK

    Antimuslimsk terrorisme har ikke oppstått i et vakuum

  4. MENINGER

    Muslimer som prøver å finne ut av islam på egen hånd, vil høyst sannsynlig treffe på ekstremistisk materiale.

  5. VITEN

    Unge, norske muslimer driver «hverdagsmotstand» mot ekstremisme

  6. NORGE

    Ny bok om islamsk humanisme: - Holdningene til likestilling endrer seg raskt i positiv retning