Kronikk

Religionsfrihet som skalkeskjul for diskriminering

  • Lena Larsen
    Norsk senter for menneskerettigheter
  • Kathrine Raadim
    Norsk senter for menneskerettigheter

Mike Pence (bildet) fikk i 2015 igjennom en lov i Indiana som skulle «gjenreise religiøs frihet», skriver kronikkforfatterne. Foto: Michael Conroy/TT NYHETSBYRÅN/NTB

Religionsfrihet er en menneskerettighet – men brukes i en ny offensiv fra konservativt religiøse som et virkemiddel for diskriminering.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bispemøtet slo 16. oktober fast at en prest ikke kan påberope seg retten til å nekte å samarbeide med kvinnelige prester. Retten til egen tro og meninger kan ikke komme til uttrykk på en måte som vanskeliggjør tjeneste, og dermed rettigheter, for andre.

Det er helt i tråd med intensjonen i Menneskerettighetserklæringen. Det er et grunnleggende prinsipp at én menneskerettighet ikke skal sette andre rettigheter til side.

Urovekkende utvikling

Menneskerettighetserklæringens artikkel 18 gir klare retningslinjer for hva retten til tros- og livssynsfrihet omfatter. Den setter høye skranker for begrensninger.

Selv om en rettighet ikke skal kunne brukes til å begrense eller krenke en annens rettighet, ser vi likevel en urovekkende utvikling i flere land.

Ulike konservative religiøse grupper søker å fremme religionsfrihet på bekostning av andre menneskerettigheter. Religionsfrihet brukes som argument for å begrense visse gruppers rettigheter. Det skjer i samband med argumenter om nasjonal identitet, sikkerhetspolitiske hensyn og «grunnleggende verdier» (ofte konservative familieverdier).

Lena Larsen (t.v.) og Kathrine Raadim ved Norsk senter for menneskerettigheter. Foto: Privat

Rett til å diskriminere

Drar vi til valgkampen i USA, ser vi en offensiv i religionsfrihetens navn mot likestilling og minoritetsrettigheter.

Konservative kristne i USA har tapt en del slag – som abort, eller at homofile skal ha rett til å gifte seg. Derfor har de endret strategi. Nå argumenterer de først og fremst for det de mener er deres egne religiøse rettigheter. I religionsfrihetens navn påberoper de seg dermed i praksis en rett til å diskriminere andre og undergrave andre menneskerettigheter.

Eksempelet om bakeren fra Colorado er mye omtalt og debattert. Bakeren nektet å lage bryllupskake til et homofilt par og vant i høyesterett. Argumentet var at det å tvinge bakeren til å lage en slik kake var et brudd på hans rett til fri trosutøvelse.

Pence er en frontfigur

Aftenposten har nylig satt et viktig søkelys på USAs visepresident Mike Pence. Han er en frontfigur for denne utviklingen.

Eksempelvis fikk Pence i 2015 igjennom en lov i Indiana som skulle «gjenreise religiøs frihet». Religiøse skulle kunne forbeholde seg retten til å diskriminere personer som representerte verdier som var i strid med deres religiøse overbevisning.

Motstandere av loven om religiøs frihet demonstrerte i Indianapolis i 2015. Foto: Doug McSchooler / TT NYHETSBYRÅN

Pence er dermed en god alliert for den konservative «religious freedom»-bevegelsen Alliance Defending Freedom (ADF). Bevegelsen jobber med å påvirke loven gjennom å trene opp jurister og føre saker i domstolene. Utnevnelsen av konservative Amy Coney Barrett som ny høyesterettsdommer er et viktig ledd i denne strategien.

Dersom denne bevegelsen lykkes enda bedre i USA, vil den kunne bli en inspirasjon og et forbilde for konservativt religiøse i andre deler av verden og med ulik religiøs bakgrunn.

Allerede er amerikanske ytterliggående religiøse aktivister sentrale i å fremme anti-LHBTIQ-lovgivning og homofobi i afrikanske land (LHBTIQ står for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interkjønnpersoner og queerpersoner, red.anm.). De er med på å fremstille homofili som et vestlig fenomen og seg selv som anti-imperialister som jobber mot en vestlig liberal agenda.

Undergraver menneskerettighetene

Det bevegelsen i bunn og grunn gjør, er å undergrave menneskerettighetenes legitimitet.

Politikk for å fremme en bestemt menneskerettighet med den strategiske intensjonen om å delegitimere eller minimere andre menneskerettigheter er en farlig trend. Det vil til slutt ødelegge menneskerettighetenes overbevisningsevne og normative kraft mer generelt.

Ekstra sprengkraft får bevegelsen når den allierer kampen for «religionsfrihet» med sosialkonservative verdier om beskyttelse av kjernefamilien.

For eksempel har Russland de siste årene i FN forsøkt å promotere «tradisjonelle verdiers» rolle i arbeid med menneskerettighetene. I 2015 vedtok FNs menneskerettighetsråd en konservativ resolusjon om «Beskyttelse av familien», sponset av blant annet Russland. Argumentasjonen gir gjenklang blant annet i flere muslimske land.

Les også

Han utelukker ikke at Gud vil at han blir president. Men først må han sikre Trumps gjenvalg.

Beskytte mot trakassering og vold

Trosfrihet innebærer ikke at du kan gjøre hva du vil i religionens navn. Menneskerettighetene skal beskytte individer og grupper mot trakassering og vold. Det vil i noen tilfeller også begrense utøvelse av religion. Men beskyttelse av individet er ikke det samme som å ta fra noen retten til å tro.

Tendensen til å konstruere motsetninger mellom religions- og trosfrihet og likestilling er særlig bekymringsfull. I noen land ser det ut til å ha eskalert til en form for kulturkamp, spesielt med hensyn til rettighetene til LHBTIQ-personer.

Menneskerettighetene er imidlertid konstruert slik at det viktige i hvert tilfelle er å finne en løsning på menneskerettighetsproblemet som står på spill. Løsningen skal være den som i størst mulig grad gir rettferdighet i den spesifikke sammenhengen. Hvis ikke undergraver vi det viktige prinsippet at menneskerettighetene er udelelige og innbyrdes likeverdige.

Det betyr at en rettighet ikke er viktigere enn en annen. Selv om ulike religiøse tolkninger skal respekteres, så kan ikke religionsfrihet prioriteres over retten til ikke å bli diskriminert på grunnlag av bakgrunn.

Mange setter også religions- eller trosfrihet opp mot ytringsfrihet. Dermed tilslører de at begge er rettigheter til frihet, som til tross for forskjellige bruksområder har mye til felles.

Rettigheter som henger sammen

Kampen for menneskerettigheter må vinnes gjennom å sørge for full respekt for dem. Hvorfor skal autoritære muslimske land høre på formaninger om frihet og toleranse dersom europeere og amerikanere selv ikke respekterer grunnleggende rettigheter?

Når FNs generalforsamling snarlig blir forelagt rapport fra spesialrapportøren om tros- og livssynsfrihet, håper vi at dette blir en del av debatten, og at Norge bidrar til å løfte utfordringen.

Vi må opprettholde prinsippet om at retten til religions- og livssynsfrihet er en rettighet som henger sammen med alle andre rettigheter. Og at ingen skal bli utsatt for skade, skadelig praksis eller diskriminering i religionsfrihetens navn.

Les også

Harald Stanghelle kommenterer: Donald Trump – et nyttig redskap for Gud?


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Menneskerettigheter
  2. Diskriminering
  3. Religion