Kronikk

Vi vil ha et sterkere nordisk samarbeid i et sterkere FN

  • Mette Frederiksen
  • Sanna Marin
  • Erna Solberg
  • Stefan Löfven
  • Katrin Jakobsdóttir

Vi er sterkere sammen, skriver Nordens fem statsministre. Foto: Shutterstock/NTB

Pandemien vi nå står i, har gjort det tydelig at verden trenger mer samarbeid.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mette Frederiksen (DK), Sanna Marin (FIN), Erna Solberg (NO), Stefan Löfven (SVE), Katrín Jakobsdóttir (IS)

Årets generalforsamling markerer at De forente nasjoner nå feirer 75 år. Behovet for multilateralt samarbeid har aldri vært viktigere for å sikre en bærekraftig og rettferdig fremtid for alle.

Økt polarisering innad i og mellom stater er både dypt bekymringsfullt og svært alvorlig. Det blir stadig tydeligere at progressive land må føre an og ta større ansvar for å beskytte det multilaterale systemet. De nordiske landene ønsker å jobbe tettere sammen innenfor FN, og vi er rede til å ta ansvar sammen med EU og andre likesinnede aktører fra hele verden.

Vi vil se fremover

For 75 år siden, i ruinene etter to katastrofale verdenskriger, ble verdens nasjoner enige om å samarbeide og løse konflikter innenfor en rettsbasert verdensorden. FN har utviklet seg gradvis og håndterer nå et bredt spekter av globale spørsmål. Det inkluderer fattigdomsreduksjon, bærekraftig utvikling, menneskerettigheter, likestilling, handel samt klima og miljø. Alt er basert på en felles overbevisning om at vår tids store utfordringer bare kan løses gjennom internasjonalt samarbeid.

Mette Frederiksen, Danmarks statsminister, Sanna Marin, Finlands statsminister, Stefan Löfven, Sveriges statsminister, Katrín Jakobsdóttir, Islands statsminister og Erna Solberg, Norges statsminister. Foto: NTB

Det er mye positivt å se tilbake på i løpet av de siste 75 årene, men vi ønsker å benytte denne anledningen til å se fremover. De nordiske landene ønsker å se et sterkere FN, og vi forsvarer internasjonalt samarbeid.

Når FNs høynivåmøte åpner mandag, vil alle 193 medlemsland vedta en felles erklæring. Erklæringen fremmer et mer fleksibelt, ansvarlig og effektivt FN. Vi, de nordiske landene, gir vår fulle støtte til erklæringen og vil ytterligere styrke vårt engasjement for å sikre at den gjennomføres på følgende områder:

1. Et sterkere og reformert FN

FN må være bedre rustet til å kreve at de landene som bryter folkeretten, tar ansvar. FN har vist lederskap i den internasjonale responsen på koronaepidemien, men krisen har fremhevet behovet for et sterkere multilateralt system som er i stand til å møte morgendagens behov enda bedre.

Vi vil støtte generalsekretær António Guterres ambisjoner om å gjøre FN mer effektivt. Vår felles sikkerhet er avhengig av at alle land forsvarer en rettsbasert verdensorden og deltar proaktivt i multilateralt samarbeid.

FNs generalsekretær António Guterres. Foto: Mike Segar/Reuters/NTB

2. Støtte til FN i arbeidet med å håndtere den pågående pandemien

Covid-19-pandemien har vist særdeles tydelig at den eneste måten å komme gjennom dette på, er å ta vare på hverandre. Vi har et felles ansvar for å styrke globale helsesystemer, bidra til global helsesikkerhet og fremme friskere samfunn.

Vi gir FN, Verdens helseorganisasjon og vaksinealliansen Gavi vår fulle støtte i arbeidet med å sikre global tilgang til en covid-19-vaksine. Universelle verdier som menneskerettigheter, demokrati, rettsorden og likestilling mellom kvinner og menn står sentralt i den nordiske tankegangen og bør være grunnleggende i kampen mot covid-19 og gjennomføringen av Agenda 2030.

3. En bærekraftig gjenoppbygging

Den globale gjenoppbyggingen etter covid-19-pandemien må brukes til å komme tilbake bedre, sterkere og grønnere. Vi støtter helhjertet en bedre gjennomføring av Agenda 2030 og Parisavtalen. Vi er fast bestemt på å arbeide for et grønt og bærekraftig skifte, både i Norden og globalt, og ikke minst i de fattigste og mest sårbare landene.

Vi må sørge for at befolkningen har riktig kompetanse til å møte kravene i et nytt arbeidsmarked.

4. En rettferdig og inkluderende gjenoppbygging

Innsatsen for en mer likestilt og rettferdig verden må også styrkes. FN trenger flere tiltak for å motarbeide systematisk forskjellsbehandling som virker splittende på samfunn.

Veien mot bærekraftig sosioøkonomisk gjenoppbygging må være rettferdig og inkluderende og sørge for at ingen blir utelatt. Vi trapper opp arbeidet med å verne om menneskerettighetene og kvinners rett til å nyte godt av dem, ikke minst når det gjelder seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Det å fremme kvinners økonomiske stilling må være bærende i strategien for å få i gang økonomien igjen og skape nye arbeidsplasser.

5. Styrking av felles sikkerhet

FN har spilt en sentral rolle i å styrke vår felles sikkerhet, blant annet gjennom forebyggende diplomati og fredsbevarende operasjoner de siste 75 årene. Med Norge i Sikkerhetsrådet i 2021–2022 kan de nordiske landene igjen bidra til å fremme et mer effektivt og åpent Sikkerhetsråd.

Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide utenfor FNs hovedkvarter i New York. Foto: Pontus Höök / NTB

Sammen har vi i Norden lang tradisjon for konfliktløsing og konfliktforebygging. Vi vil fortsette å kreve gjennomføring av resolusjonen om kvinner, fred og sikkerhet, som ble vedtatt for 20 år siden. I lys av vår sterke tradisjon for humanitært arbeid vil vi også fortsette innsatsen for å sikre at de som er i nød, får den hjelpen de sårt trenger.

Kjernefysisk nedrustning

75 år etter Hiroshima og Nagasaki, og 50 år etter at Ikkespredningsavtalen trådte i kraft, er kjernefysisk nedrustning fortsatt like viktig. Den globale arkitekturen for rustningskontroll er under press, ved at land bryter tidligere inngåtte avtaler og utvider sitt kjernefysiske våpenarsenal. Multilateralt samarbeid må brukes for å finne løsninger, og Ikkespredningsavtalen er bærebjelken i arbeidet med kjernefysisk nedrustning.

Pandemien vi nå står i, har gjort det tydelig at verden trenger mer samarbeid. Vi har muligheten til å velge den veien som utnytter de nåværende mulighetene til å gjenoppbygge samfunnet. Slik kan vi skape en likestilt, rettferdig, fredelig, klimavennlig og bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

Vi, de nordiske landene, har bestemt oss for hvilken vei vi ønsker å ta. Styrking av FN er avgjørende for kollektiv sikkerhet, velstand og felles interesser. Det vil både dagens og fremtidige generasjoner forvente av oss.

La oss på nytt forplikte oss til kjerneverdiene FN ble grunnlagt på, og bidra til å bygge en tryggere og bedre fremtid for kommende generasjoner, med velstand til alle. Vi er sterkere sammen.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    FNs flyktningorgan takker Norge for Moria-hjelp

  2. Les også

    Gunhild Stordalen får lederjobb i FN-toppmøte: – Litt surrealistisk

  3. Les også

    Kan Norge som medlem av Sikkerhetsrådet redde FN?

  4. Les også

    Sist Norge satt ved verdens viktigste bord, ble alt snudd på hodet. Det kan fort skje igjen.

Les mer om

  1. Internasjonal politikk
  2. FN
  3. Utenrikspolitikk
  4. Fremtiden
  5. Sikkerhet
  6. Samfunn

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kjernevåpenstatene må engasjeres i nedrustning. Forbudstraktaten bidrar ikke til det.

  2. KRONIKK

    Vi kan ikke overlate denne risikoen til våre barn og barnebarn. Forby atomvåpen nå.

  3. KRONIKK

    Pandemien truer jenters menneskerettigheter

  4. VERDEN

    Verdens matvareprogram tildeles Nobels fredspris

  5. DEBATT

    Et nytt atomvåpenkappløp er på vei. Det haster med å starte et kappløp om nedrustning.

  6. DEBATT

    Kan Norge som medlem av Sikkerhetsrådet redde FN?