Kronikk

Slik bremset norsksomalierne i Oslo koronaspredningen

  • Jan-Paul Brekke
    forsker ved Institutt for samfunnsforskning

Forsker Jan-Paul Brekke, FHI-direktør Camilla Stoltenberg og lege Ayan B. Sheikh-Mohamed i samtale om hvordan informasjon om korona nådde frem til norsksomaliere. Foto: Institutt for samfunnsforskning

Et prosjekt fra bydel Gamle Oslo kan gi oss noen av svarene.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Alarmen gikk i norske medier 1. april, og det var ingen spøk: Koronasmitten var bekymringsfullt høy blant personer med innvandrerbakgrunn, og særlig blant norsksomaliere. Like før var det meldt at 6 av 15 koronarelaterte dødsfall i Stockholm så langt var blant personer av somalisk opprinnelse.

Folkehelseinstituttet hadde allerede oversatt smitteverninfo til flere enn 40 språk på nettsidene sine. I tillegg hadde de publisert Youtube-videoer på femten språk – inkludert somali. Hvorfor hadde ikke disse tiltakene større effekt?

Spørsmålet er fortsatt relevant i dag fordi vi stadig ser lokale koronautbrudd, også i miljøer hvor mange har innvandrerbakgrunn. Et prosjekt fra bydel Gamle Oslo i april kan gi oss noen av svarene.

En sammensatt gruppe

Rundt 16.000 av Oslos innbyggere har bakgrunn fra Somalia. De fleste av disse har selv kommet til Norge etter årtusenskiftet. Den relativt korte botiden er én årsak til at somaliere i snitt scorer lavt på integreringsindikatorer som yrkesdeltagelse og boforhold. Samtidig er dette en svært sammensatt gruppe, bestående av alt fra leger til personer som ikke kan lese og skrive.

Jan-Paul Brekke er forsker ved Institutt for samfunnsforskning

Bekymringen for at smittevernrådene ikke nådde frem, gjaldt særlig en undergruppe av norsksomaliere som har begrensede norskkunnskaper og i liten grad følger med på norske medier. Flere av disse er enslige eldre menn, som i hovedsak får nyhetene sine fra sosiale medier, nettverket sitt og somaliske nyhetskilder.

For å nå ut til denne gruppen gikk krefter i det norsksomaliske miljøet sammen med ansatte i bydelen og Folkehelseinstituttet for å formidle viktig korona-informasjon på en ny måte. Ikke gjennom offentlige nettsteder og pressekonferanser med fungerende assisterende helsedirektør, men nedenfra-og-opp – tilpasset kunnskapen om hvor disse personene får nyhetene sine fra, og hvilken informasjon de opplever som viktig og troverdig. Jeg fulgte dette prosjektet som forsker mens det pågikk, og mener vi kan lære viktige ting av det.

Må være tilpasset mottagerne

En vellykket informasjonskampanje må være tilpasset mottagerne. Siden somali i hovedsak er et talespråk, og ikke et skriftspråk, hadde den skriftlige informasjonen på somali på FHIs nettsider neppe stor effekt på dem som det var vanskeligst å nå ut til. Men hva med informasjonsfilmene som var laget?

Personer i det somaliske miljøet forteller at en viktig årsak til at disse videoene ikke hadde ønsket effekt, var at avsenderne ikke hadde troverdighet i målgruppen. Én video med en representant fra politiet vekket flere negative reaksjoner. Å få en politibetjent til å snakke til somaliere om koronasituasjonen ble av mange opplevd som en kriminalisering av dem – i en gruppe hvor flere allerede hadde negative erfaringer med politiet. De lurte også på hvorfor en politiansatt skulle informere om helsespørsmål.

Denne videoen vekket negative reaksjoner. Foto: Norsom news

En annen video med en NRK-journalist med somalisk bakgrunn møtte kritikk i sosiale medier fordi journalisten ikke snakket godt nok somali, og heller ikke var helseekspert.

Norsksomalierne bestemte seg derfor for å lage nye informasjonsfilmer om smittevern, i samarbeid med bydelen. To prinsipper sto sentralt i utformingen av disse.

Ambassadører fra miljøet

For det første ble det utpekt «ambassadører» fra miljøet selv, som snakket i videoene og var ansikter utad for smittevernarbeidet. Det var viktig at disse ambassadørene hadde autoritet, kompetanse og tillit i miljøet.

De seks ambassadørene som ble valgt, var unge leger, ingeniører og lærere. Fire av dem var kvinner. «Du kan ikke ha en rørlegger som forklarer hvordan covid-19 påvirker kroppen», sa en av dem til meg. I tillegg var det viktig at de ikke fremsto som representanter for myndigheter eller somaliske organisasjoner, slik at de ikke kunne anklages for interessekonflikter eller skjulte motiver.

  • Her er et eksempel på en video som ble spredt i sosiale medier

For det andre ble ikke videoene publisert på kommunens nettsider eller hos andre offentlige instanser, men spredt fra person til person på sosiale medier som Facebook og Whatsapp. «Dette er hvordan nyheter vanligvis spres i miljøet», sa en av ambassadørene. Videoene ble laget med enkelt språk og konkrete eksempler. Ambassadørene snakket somali, samtidig som filmene ble tekstet på norsk for å nå ut til etterkommergenerasjonen.

Lege Ayan B. Sheikh-Mohamed er en av personene som bidro til å informere om koronaviruset til somaliske miljøer. Foto: Institutt for samfunnsforskning

Antall smittede falt betydelig

To dager etter publisering på Youtube hadde flere enn 20.000 personer sett den første videoen. I slutten av april meldte FHI at antallet sykehusinnlagte covid-19-pasienter med somalisk bakgrunn hadde falt betydelig de siste ukene.

Flere ulike smitteverntiltak ble iverksatt i denne perioden. Det er derfor vanskelig å måle den nøyaktige effekten av kampanjen, men det er gode grunner til å tro at den bidro.

Noen aktuelle norsksomaliske ambassadører takket nei til å være med på dette prosjektet. Enten fordi de var bekymret for å bli sett på som belærende representanter for myndighetene, eller fordi de fryktet at økt oppmerksomhet rundt smittetallene i det norsksomaliske miljøet kunne føre til ytterligere stigmatisering av en gruppe som allerede møter mange fordommer i det norske samfunnet.

Systemet som ble satt opp, er også sårbart: Ambassadørene la ned en stor innsats for lite eller ingen kompensasjon, og det er spørsmål om hvor bærekraftig en slik modell kan være over lengre tid.

Ingen universell oppskrift

Likevel kan vi trekke noen lærdommer av denne historien. Det viktigste er kanskje at ingen grupper er helt like.

Kommunikasjonen av smittevernråd rettet mot den norskfødte middelklassen, formidlet gjennom NRK eller gjemt på kommunale nettsider, når ikke frem til alle somaliskfødte i Norge. På samme måte vil ikke nødvendigvis grepene som var vellykkede i det norsksomaliske miljøet, fungere på samme måte i andre grupper, så dette er ingen universell oppskrift på å lykkes.

En viktig suksessfaktor var imidlertid at det norsksomaliske miljøet selv ledet an i arbeidet med å mobilisere ressurspersoner og finne gode løsninger. En sentral årsak til at de lyktes ser ut til å være at de forsto kommunikasjonsnyanser som ikke var åpenbare for majoritetsbefolkningen. Det er en påminner om viktigheten av å snakke med dem du ønsker å nå, i stedet for å snakke til dem.

Les også

Hver tredje koronapasient ved sykehus i Norge ble født i et annet land

Les også

Taxisjåfør Mohammed Egeh havnet på intensiven etter å ha blitt smittet av korona. Yrke pekes ut som smitteårsak i det norsksomaliske miljøet.

Les også

Raymond Johansen: – Jeg tror man har tenkt litt for mye at i Norge har man romslig med plass hjemme

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Smittevern
  4. Folkehelseinstituttet
  5. Integrering
  6. Innvandring

Koronaviruset

  1. VITEN

    Fikk Trump en magisk cocktail?

  2. KOMMENTAR

    Å vende tilbake til normalen nå er en svært dårlig idé

  3. NORGE

    Direkteblogg om korona

  4. VERDEN

    Ny smittebølge treffer oss: Slik stenger Europa ned igjen

  5. NORGE

    10 sosiale kontakter i uken, bare fem på besøk. Og hvor skal man egentlig bruke munnbind?

  6. VERDEN

    Tyskland innfører strenge smitteverntiltak: Stenger restauranter, turister får ikke bo på hotell