Kronikk

Gi ungdommen problemer de kan kjenne seg igjen i! | Hege Tunstad

  • Hege Tunstad, kommunikasjonsansvarlig, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Oppgaver der det er åpenbart hvilken metode som skal brukes, går ofte greit. Litt mer komplekse oppgaver, der elevene må hente frem kunnskap om geometri, algebra og løse ligninger – ja da klarer de det stort sett greit når de får hjelp til å dekode hva oppgaven spør om, skriver kronikkforfatteren. Roald, Berit / NTB scanpix

Ungdom trenger å bryne seg på virkelighetsnære problemer for å lære. Det skjer i for liten grad i norsk skole.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er to grunner til at arbeid med komplekse problemstillinger er bra. Når de speiler virkeligheten gir de mening til det som læres, og når de er løst gir de en veldig god mestringsfølelse.

Vi snakker om matematikk. Vi skal ikke snakke om de store internasjonale undersøkelsene, eller om testing av ungdom.

Derimot vil vi dele erfaringen med eksamenshjelp til tiendeklassinger som er kommet opp i matematikk skriftlig eksamen.

18. mai i år fikk ca. 22.000 tiendeklassinger vite at om 48 timer skal de gjennomføre en eksamen i to deler, én med og én uten hjelpemidler. De skal prøves i det de har lært gjennom grunnskolen, i matematikktimene.

Ingen jubelbrøl for matematikk

Vi var til stede på Blussuvoll ungdomsskole under «trekkingen», da navnene på de heldige utkårede ble lest opp.

Hege Tunstad. Privat

Det var ville jubelscener i skolearealet blant dem som «slapp unna» matematikken. Og klasserom fulle av seriøse ansikter som mottok instrukser og informasjon om eksamenssett å øve på. Under 48 timer igjen til ti års trening i matematikk skal testes.

Én time senere åpnet Nasjonalt senter for realfagsrekruttering sitt eksamenshjelp-tilbud til de elevene som kom opp i matematikk.

I 40 timer sammenhengende kunne alle tiendeklassinger som ønsket det, kontakte ENT3R-mentorer, dette er veldig dyktige realfagsstudenter med spesialtrening i pedagogikk.

Via Facebook og Skype guidet de nervøse ungdommer gjennom eksamenssett. Noen hadde enkeltspørsmål, mens de langt fleste hadde mange oppgaver de ville ha hjelp til.

Kort fra håpløshet til aha-opplevelser

Vi har nå analysert samtalene mellom ungdommer og mentorer og kartlagt «hvor skoen trykker».

Det ble gjennomført 617 samtaler. Litt under halvparten gjennomførte skypesamtaler, som i snitt varte 22 minutter, mens resten «chattet» skriftlig via Facebooks meldingskanal.

Mange av disse «chattene» begynte onsdag formiddag og avsluttet ikke før torsdag kveld – en slags løpende privatlærerdialog via nett – der oppfølgingen består i å guide eleven til å tenke og gjøre de neste stegene selv, og rose og oppmuntre når de klarte det.

Dette er altså ikke et resultat av testing, men av elevers frivillige henvendelser for å få hjelp med matematikk.

Ungdommer som selv velger ut hva de vil spørre om, presenterer hva de sliter med, på sitt eget språk.

Vi spurte også de studentene som hjalp ungdommen, om samtalene, og den erfaringen de har med realfagtrening utenom skoletid gjennom året for øvrig.

ENT3R er jo et tilbud der ungdom kan få realfagstrening etter skoletid hver uke gjennom skoleåret. Et tilbud som rundt 2000 elever benytter hvert år. Så de som uttaler seg har omfattende erfaring med ungdommers opplevelse av realfag.

Har verktøy, mangler forståelse

Ja, vi fikk bekreftet at det er store variasjoner i hvor stor forståelse ungdommer har for matematikk. Ingen overraskelse der.

Ungdommen har med seg kunnskap, men har langt fra nok trening i å bruke den.

Det som mangler, er dybdeforståelsen. Det å møte problemstillinger skriftlig formulert, med en tegning til som viser noe informasjon, er vanskelig.

Oppgaver der det er åpenbart hvilken metode som skal brukes, går ofte greit.

Litt mer komplekse oppgaver, der elevene må hente frem kunnskap om geometri, algebra og løse ligninger – ja da klarer de det stort sett greit når de får hjelp til å dekode hva oppgaven spør om.

De trenger hjelp med tankeprosessen som gjør at de skjønner spørsmålet. Ikke nødvendigvis de tekniske regneoperasjonene.

Vanskelige vinkler

De aller fleste som kontaktet eksamenshjelpen sendte inn et bilde av en oppgave som på en eller annen måte tok utgangspunkt i geometri. Det var gjerne et bilde av to ulikt formede innhegninger på en bondegård, eller et tre av en viss høyde som kastet skygge.

e-mail

De ble presentert for en problemstilling, og måtte selv finne ut hva de skal hente frem av kunnskap for å klare å besvare oppgaven.

Det er nå det blir synlig at elevene ofte har med seg kunnskap om å løse oppgaver med bestemte matematiske metoder, men ikke forstår godt nok hva de har lært for å kunne løse konkrete problemstillinger der de ikke får vite hvilken metode de skal bruke.

De møter en måte å tenke på som er uvant – problemstillinger fra hverdagen som skal løses matematisk.

Tematikk som ikke er en del av hverdagen

Det blir heller ikke enklere av at tematikken ofte ikke er en del av hverdagen for elevene.

I eksamenssettet fra våren 2015 er det «hos bonden» som er tema. På del én, der elevene skal klare seg uten hjelpemidler, er det en nokså enkel oppgave med omkrets og areal. Den er det mange som opplever som vanskelig.

Svært få ungdommer har et forhold til praktiske beitemarker og inngjerding av husdyr. Så selv om oppgaven fremstår som en problemstilling fra hverdagen, så oppleves den som virkelighetsfjern. Terskelen for å leve seg inn i problemstillingen blir høy.

e-mail

På del 2, der elevene kan bruke hjelpemidler som kalkulator, er det en oppgave med både omkrets og omregning, med utgangspunkt i bilde av en stor grønn traktor. Svært få ungdommer har et forhold til traktorer.

Omregning av euro oppleves nærmere

Matematikksenteret har på oppdrag av Utdanningsdirektoratet gjennomført en evaluering av eksamen i matematikk for å avdekke årsakene til de store variasjonene i resultater.

De peker blant annet på viktigheten av at oppgavenes kontekst er virkelighetsnær – for ungdommen.

Årets eksamen hadde tema «vi reiser til Italia». Noen vil sikkert mene at «hos bonden» burde være lettere for norske ungdommer, men omregning av euro, og utregning av reisekostnader, oppleves nærmere. Det er oppgaver de gjerne vil få til.

e-mail

Vet ikke hvor de skal begynne

Her er vi ved kjernen.

ENT3R-mentorene forteller at både under eksamenshjelpen, og ellers under relafagstreninger, er det sånn at ungdommen sliter med «kinderegget» dårlig selvtillit i matematikk, manglende selvinnsikt i hva de faktisk kan og mestrer, og lite trening i å løse sammensatte tekstbaserte oppgaver.

Dybdeforståelsen er fraværende.

Ungdommen har kanskje lært masse i matematikkundervisningen, men evner ikke å ta det i bruk, og vet ikke hvor de skal begynne for å løse problemene de står overfor.

Det positive er at det ofte er relativt kort vei fra opplevelsen av håpløshet til den store «AHA-opplevelsen», forteller ENT3R-mentorene.

Det skrives jo ofte om «hullene» i matematiske ferdigheter som norske ungdommer har. Som begrunnes i resultater på internasjonale tester som TIMSS og PISA.

Negative testresultater og omfattende negativ medieomtale av samme resultater, har etterlatt skolesystemet nærmest numment.

Politiske og pedagogiske løsninger og reformer avløser hverandre, mens håpløsheten vokser. På samme måte som ungdommens opplevelse av manglende mestring i faget.

Ungdom vet ikke hva de kan

Denne nummenheten og manglende mestringsfølelsen reflekteres i opplevelsen til ENT3R-mentorene.

Noe av det som er mest fremtredende hos ungdommer, er ikke bare lav selvtillit i matematikk, men også relativt dårlig selvinnsikt. Ungdommen aner ikke hvor mye de kan.

Derfor sier vi at det er for få problemer i norsk skole. For få konkrete virkelighetsnære problemstillinger i matematikktimene.

Gi ungdommen skikkelige problemer, så de kan lære.


På Twitter: @HegeTunstad

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


  1. Les også

    Mattelærere må kunne mer enn matte

  2. Les også

    Flere og flere elever går ut av 10. klasse uten karakter i mer enn halvparten av fagene. Ingen vet hvorfor.

  3. Les også

    Rektor: Erstatt eksamen med nasjonale prøver

  4. Les også

    Oslos skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap): Vil sikre seg at juni ikke bare blir en «kose- og surremåned med lite struktur»

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Ungdom

Relevante artikler

  1. NORGE

    Vibeke strøk i matte. Så skjønte hun hva som skulle til for å bli god.

  2. SID

    Seks ungdomsråd fra ulike deler av landet: Eksamen må avlyses!

  3. OSLOBY

    Slik blir elever bevisste og trygge

  4. A-MAGASINET

    Det finnes barn som er så farlige at samfunnet må beskyttes mot dem. De vokser opp i dette fengselet.

  5. KRONIKK

    Kronikk: Vi må våge å snakke om ekstremistiske holdninger blant ungdom

  6. KRONIKK

    Studentene gjør opprør mot økonomifaget