• Oberst Eirik Johan Kristoffersen (f.v.) får krigskorset med sverd av forsvarssjef general Harald Sunde søndag. Til høyre statsminister Jens Stoltenberg.

    FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX

Medaljens bakside

Dekorasjoner. Kongen har vanskeliggjort og forsinket arbeidet med nytt dekorasjonsreglement. Stoltenberg må føle situasjonen som svært urettferdig.

Les også:

Makt. I all sin tradisjonsbundne gammelmodighet er kongehuset fortsatt en politisk supernova. Det suger til seg all oppmerksomhet – også den andre burde få. Den politiker som drister seg til å kjempe imot denne kraften, brenner seg fort.

Krevende

Dette er erfaringen fra siste ukens «Medaljegate». Bakgrunnen kjenner de fleste. Regjeringen har gjennom mange år arbeidet frem en gjennomtenkt og sammenhengende personalpolitikk beregnet på norsk deltagelse i krigsoperasjoner utenfor landets grenser. Dette har vært en krevende øvelse og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har vært kritisert for ikke å handle raskt nok. Nærmest som en liten appendiks til dette arbeidet inngikk utdeling av dekorasjoner til soldater og offiserer som har gjort seg fortjent til landets høyeste utmerkelse.

Alle var enige om at markeringen på Akershus hadde vært både staselig og rørende, men når det i ettertid kommer signaler fra Slottet som kan tolkes (riktig eller uriktig) som at kongen var uønsket av Regjeringen, er det lett å se at saken allerede da var tapt for Stoltenberg. Godt hjulpet av landets politisk korrekte kommentariat var dette det som skulle til for nærmest å rulle ut en rød løper for opposisjonen. Og hverken Erna Solberg (H) eller Siv Jensen (Frp) lot seg be to ganger. Like fullt kan det være grunn til å kikke litt på medaljeutdelingen egentlige bakside, selve forhistorien til at «dette ble helt feil».

Uegnet

Etter en rekke fredsbevarende operasjoner i utlandet, både i Midtøsten og på Balkan, ble det så smått klart for forsvarsledelsen at landet manglet et fornuftig system for å hedre våre militære mannskaper i strid. De aller fleste andre land vi opererer sammen med i slike stridigheter har et slikt system, men vårt eget var så sterkt forankret i opplevelsene fra andre verdenskrig at det på mange måter var uegnet til nye forsvarspolitiske realiteter. Afghanistan-situasjonen gjorde dette arbeidet enda mer presserende.

Derfor foreslo daværende forsvarssjef Sverre Diesen 2006/2007 opprettelsen av en ny medalje, Militærkorset, med omtrent like så strenge tildelingskriterier som Krigskorset. Samtidig nedsatte Diesen et stridsdekorasjonsråd som skal innstille verdige kandidater til vedtak i regjeringen. For når det gjelder militære dekorasjoner er dette, i motsetning til ordensvesenet, en oppgave for «Kongen i statsråd». Kongen personlig har ingen oppgave i dette.

Upassende

Men kongen har makt over medaljens rang, siden det er St. Olavs ordens råd som bestemmer dette. Kongen har der vetorett. Og i dette spørsmålet finner vi trolig noe av den egentlige kilden til «Medaljegate», for da kongen ble forelagt seg statuttene for Militærkorset, nektet han å gi medaljen rang i rekken av nasjonale utmerkelser. Bakgrunnen for dette kjenner vi ikke til i detalj, men etter sigende kan det tyde på at det var enkeltpersoner i kongens umiddelbare rådgiverstab, og ikke kongen selv, som sto bak den, etter mitt skjønn, høyst upassende politiske handlingen.

Svaret fra forsvarssjefen var å se bort ifra kongens approbasjonsnektelse. Militærkorset er derfor utdelt til i alt 28 personer (hvorav syv med sverd). Formelt sett må likevel medaljen plasseres bak raden av de mange medaljer som kongen har godkjent, inklusive idrettsmerket i gull og andre ferdighetsmerker. Denne situasjonen kunne ikke fortsette, og Regjeringen tok derfor i bruk det eneste våpen man har mot gjenstridige monarker i ordenssaker – anledningen til å forandre statuttene.

Arbeidet med å få på plass formalitetene med å kunne tildele Krigskorset med sverd til militært personell involvert i stridigheter i utlandet (uten at Norge formelt er i krig), endte opp med tildelingen på Akershus 8. mai. (Fjorårets tildeling til kaptein Eiliv Austlid, post mortem, var en ren politisk sak der Forsvaret formelt ikke hadde noen rolle og kunne like gjerne vært foretatt på grunnlag av de tidligere statuttene).

I fryseboksen

Militærkorset er nå lagt i fryseboksen, vil aldri mer bli tildelt, og 28 krigshelter kommer aldri til å få den dekorasjonen de faktisk burde ha fått – landets høyeste utmerkelse. Situasjonen kan også i tillegg ha vanskeliggjort et pågående arbeid i forsvarsledelsen med å undersøke om krigshelter fra for eksempel FN-operasjoner i Libanon og på Balkan kan ha blitt «glemt» i dekorasjonsrotet som har eksistert frem til 2009, da nye statutter for krigskorset kom på plass.

Stoltenberg og kongen ble enige om å innføre en arbeidsdeling når det gjelder å hedre krigshelter. 8. mai var tenkt som Det politiske Norges dag, mens kongen skulle ha en betydelig mer aktiv rolle i Minnedagen i november, der det fortsatt gjenstår et arbeid med formalitetene.

Dette kan på papiret synes fornuftig. Kongehuset har så lenge jeg kan huske, av fleksibilitetshensyn, vært svært tilbakeholdent med å båndlegge spesielle dager og feiringer for kongens deltagelse. Mai er en svært populær arrangementsmåned for landets statsoverhode, en tid det er vanlig å legge statsbesøk til. Dessuten er kongen, mer enn de fleste, klar over at hans tilstedeværelse ofte tar oppmerksomheten bort fra politikernes ønske om å få fokus på sak og ikke person.

Minnedagen, på den annen side, finner sted i en måned av året der det er mindre å gjøre. Internasjonalt er «Remeberance day» lagt til 11. november, knyttet til fredsslutningen etter første verdenskrig (i den ellevte timen, den ellevte dagen i den ellevte måneden). Konge og regjering er blitt enige om å arrangere denne den første søndagen i november.

Forsinket arbeidet

Kongen satte seg selv i en vanskelig situasjon ved approbasjonsnektelsen i 2007. Ingen vet om hans handling har skapt ondt blod i forhold til Regjeringens arbeid for å få på plass et fornuftig dekorasjonsreglement, men det kan ikke anses som usannsynlig. Uansett kan det ikke være tvil om at kongen de facto har vanskeliggjort, og helt sikkert forsinket, dette arbeidet. Derfor må Stoltenberg i dag føle situasjonen svært urettferdig.

Les også:

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

Feighetens hus

Det politiske Norge vil tvinge fredsprisvinner Dalai Lama til å gå bakveien når han skal gjeste Stortinget. Det er så ynkelig at det kan bli farlig.

«Avinor gir bort passasjerenes penger»

En stat i staten. Avinor er på tynn, tynn is når det ettergir litt av passasjeravgiften – og gir pengene til flyselskapene.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer