Aftenposten mener: Solberg må ta velgernes uro alvorlig
Statsminister Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen har all grunn til å feire valgseieren. Etter fire år med krevende utfordringer både i og utenfor Norge, har de to klart å beholde velgernes tillit. Det er imponerende.
Venstre og KrF vil inn i regjering med Høyre. Da må først Frp kastes ut.
Når de nå skal stake ut kursen for det som kan bli fire nye år i regjering, bør de imidlertid se litt på hvordan velgerne har flyttet seg i dette valget. Ja, de beholdt flertallet, men det er skjørt. Det ryker hvis KrF eller Venstre opplever at det ikke har verdi å støtte Regjeringen. Videre er det verdt å merke seg at proteststemmene er der, selv om de ikke gikk til Arbeiderpartiet. Både SV og Senterpartiet ha hatt en vekst som speiler en uro blant en god del velgere. Rødt er inne med ett mandat og MDG fortsetter med en representant. Antall partier som er presentert på Stortinget har økt fra syv til ni på to perioder. Stortinget er mer fragmentert. Det vitner om en uro hos grupper av velgere som en statsminister ikke kan ignorere. Retorikken i innvandringsdebatten er et tema, og opplevelsen av at for mange faller utenfor er en annen. Dette er tema som Solberg må markere at Regjeringen er opptatt av.
Senterpartiet og SV, som begge har økt sin oppslutning markant, varsler at de skal lage så mange problemer som mulig for Regjeringen. Det siste kan være sagt i et anfall av valgeufori, men er et destruktivt utgangspunkt for en stortingsperiode. Velgerne mister respekten hvis partier på Stortinget i for stor grad lar seg fange av sitt eget spill og ikke opptrer konstruktivt i opposisjon.
Venstre og KrF fikk godt politisk gjennomslag i de fire årene med samarbeidsavtale, men har fått beskjed fra velgerne om at det ikke holder. Erna Solberg sa tirsdag at hun fremdeles regner de fire partiene som sitt styringsgrunnlag. Det er uklart hvordan det skal få utslag i form av mer enn et samarbeid fra sak til sak.
Dette er de nye ansiktene på Stortinget. Og her er de som akkurat ikke kom inn.
De to partiene valgte å stå utenfor regjering i 2013. Klokskapen i det kan diskuteres. Det er vanskelig å se for seg at partiene hadde tapt mer på å sitte i en regjering, kanskje til og med med ansvar for innvandring, enn utenfor. En samarbeidsavtale etter samme lest som i forrige periode, kan uansett ikke være attraktivt.
KrF og Venstre skal bruke de neste dagene på å bli tydelige om hva det betyr at de støttet Erna Solberg som statsminister. Solberg må, sammen med Siv Jensen, spørre seg hvorfor gevinsten fra fire år med samarbeid oppleves som så så ulikt fordelt. Uten kan mandagens valgseier bli kortlevd.
