Leder

Aftenposten mener: Drosjeløyvene bør fjernes

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Selskaper som Uber aktualiserer problemene med at rammevilkårene fungerer for dårlig i drosjemarkedet, mener Aftenposten på lederplass. Heiko Junge, NTB SCANPIX

Konkurransen i drosjemarkedet er for svak.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Delingsøkonomi er et upresist begrep. Hva «deling» henviser til for eksempel når det gjelder transportselskapet Uber og utleietjenesten Airbnb, kan til tider være uklart. Deres fremste fellestrekk er snarere at begge formidler tjenester gjennom en digital plattform.

Dette er også det viktigste elementet i definisjonen som Delingsøkonomiutvalget har lagt til grunn. Utvalget la frem sin utredning mandag, og påpeker at de digitale plattformene først og fremst gjør det enklere å tilby og benytte seg av ulike tjenester, samtidig som de kan øke sikkerheten for forbrukeren. Uten å utvise noen overdreven teknologioptimisme, har utvalget anlagt en grunnleggende positiv holdning til fenomenet som omtales som delingsøkonomi.

Aktualiserer problemer

Imidlertid aktualiserer fremveksten av slike tjenester problemer i flere næringer der rammevilkårene av ulike årsaker fungerer for dårlig. Ett eksempel er drosjenæringen. I mange år har myndighetene forsøkt å bedre konkurransen i drosjenæringen samtidig som prisene har økt kraftig. Utvalget ønsker å fjerne kravet om at de som kjører og driver drosje, må ha løyve.

Bakgrunnen er at «delingsøkonomiselskaper» som Uber og Haxi har demonstrert at det er mulig både å tilby billigere, bedre og mer forutsigbar persontransport enn det de etablerte sentralene klarer. Etter utvalgets oppfatning er løyvekravet et alvorlig hinder for god og effektiv konkurranse i dette markedet.

Løyveordningen tilsier at hver fylkeskommunene må vurdere hvor mange drosjer det er behov for innenfor et gitt geografisk område. De som blir tildelt løyve, får driveplikt, som innebærer at drosjene i prinsippet skal være tilgjengelige døgnet rundt.

Overkapasitet gir høyere pris

En åpenbar ulempe med dette systemet er at overkapasitet kan dekkes inn med økte kostnader. Når det i tillegg er vanskelig for forbrukerne å få informasjon og oversikt om pris, blir konkurransen i markedet lite effektiv.

Forsvarerne av løyveordningen viser gjerne til at denne sikrer et tilbud over hele landet. I tynt befolkede områder kan drosjetilbudet svekkes dersom driveplikten forsvinner, men det er ikke gitt at det vil bli slik, påpeker utvalget.

Man kan likevel se for seg at løyveordningen beholdes i mer grisgrendte områder, eller at det iverksettes andre balanserende mekanismer som sørger for at distriktspolitiske hensyn i drosjepolitikken ivaretas.

Uansett er dette intet argument for å beholde løyvesystemet i de store byene, der det finnes grunnlag for kommersiell drift. Utvalgets anbefaling om å fjerne løyvene som reguleringsmekanisme i drosjemarkedet er fornuftig.

Les mer om

  1. Delingsøkonomi
  2. Drosjenæringen
  3. Uber

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Klokkene ringer for drosjenæringen | Joacim Lund

  2. KOMMENTAR

    Den anbefalte skrotingen av løyveordningen bør føre til lovendringer, mener Joacim Lund.

  3. DEBATT

    Slipp drosjenæringen fri!

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 14. juni

  5. KOMMENTAR

    Drosjejukset er til syvende og sist et slag for lavere priser

  6. NORGE

    Foreslår store endringer i taxibransjen: Vil ha frislipp og fjerne krav om kjentmannsprøve