Leder

Aftenposten mener: Overgriperen skal straffes, ikke offeret

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Aftenposten har den siste uken skrevet om enkeltpersoner som ikke føler seg trygge selv om de lever under myndighetenes beskyttelse.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

1100 draps- eller voldstruede mennesker lever med hemmelig adresse i Norge. Det er samfunnets oppgave å beskytte disse personene. Samtidig må ansvaret plasseres der det hører hjemme – hos trusselutøveren.

Inngripende tiltak

Aftenposten har den siste uken skrevet om enkeltpersoner som ikke føler seg trygge selv om de lever under myndighetenes beskyttelse. Dette er personer som lever med adressesperre, altså hemmelig adresse, men som opplever at overgriperen likevel finner dem.

  • Les historien til voldsutsatte Vigdis-Elise i A-magasinet: – Han styrte meg med vold og trusler, og da jeg flyktet kom han etter meg.

Adressesperre er et av de mest inngripende beskyttelsestiltakene politiet kan gi en norsk borger. Det er krevende for alle parter, særlig om man lever under den strengeste koden – kode 6. Da må man flytte til ny adresse – ofte uten å få tatt farvel med sitt tidligere miljø.

Økt bruk av sosiale medier har også ført til at det er flere kontaktpunkter mellom overgriper og offer. Dette gjør totalt hemmelighold vanskeligere.

Søkelys på familievold

Familievold har vært prioritert høyt på den politiske agendaen de siste årene. Riksadvokaten har flere ganger bedt politidistriktene om å prioritere disse sakene og har kommet med nye retningslinjer. Regjeringen ga i 2014 50 millioner kroner til et forskningsløft på vold i nære relasjoner. Også Oslo politidistrikt har flyttet temaet opp på prioriteringslisten.

I oktober 2015 ble det opprettet et eget avsnitt ved Stovner politistasjon som er ansvarlig for etterforskningen av familievoldssaker.

Aftenposten har tidligere ment om familievold:

Likevel mener daglig leder for Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl at selve systemet med hemmelig adresse ikke strekker til.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm og barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) mener begge at politiets arbeid bør bli bedre i disse sakene.

Alle tre er de enige om at det er overgriperen som bør få sin frihet begrenset, ikke et offer som allerede har lidd nok.

Omvendt voldsalarm

Det er et prinsipp det er lett å stille seg bak. Heldigvis kom det i 2013 en mulighet for å idømme omvendt voldsalarm; overgriperen dømmes til å bruke en elektronisk lenke som varsler politiet når han eller hun nærmer seg offeret.

Dette vil ikke fungere i alle saker. For eksempel er det flere som lever på hemmelig adresse fordi de frykter trusler og represalier fra familier eller miljøer. Men for dem som frykter en voldelig partner, bør dette virkemiddelet vurderes.

Mye tyder på at det har tatt lang tid for politi og domstoler å ta i bruk denne muligheten. Heldigvis er det signaler om at dette er i ferd med å snu og at det i alle ledd oppfordres til å ta i bruk dette virkemiddelet. Så spørs det om oppfordring er nok til å få dette innarbeidet, eller om det må på plass et pålegg om å vurdere denne løsningen først.

Omvendt voldsalarm er et konkret tiltak som plasserer straffen der den hører hjemme – hos overgriperen.

Les mer om

  1. Vold
  2. Barn og unge