Leder

Aftenposten mener: Politireformen inn i neste fase

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård la frem vedtaket om lokal organisering fredag. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

Bekymringen for at politiet skal få dårligere lokal forankring, er forståelig.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det nærmer seg slutten for den årelange diskusjonen om politiets struktur. Politidirektoratet la fredag frem sitt endelige vedtak om lokal organisering, som innebærer at antall lensmannskontorer og politistasjoner reduseres fra 340 til 221.

Det er tredje gang på et år politiet forsøker å tegne et slikt kart, og for hver gang har antall gjenværende tjenestesteder blitt litt flere. Lokale protester har til en viss grad blitt tatt til følge.

Selv om det på papiret ser dramatisk ut at hvert tredje kontor forsvinner, berører endringene bare 500 ansatte i politietaten. Det er tre prosent av arbeidsstyrken. Den tydeligste innsparingen som følge av å legge ned lokalkontorer vil være redusert husleie, i størrelsesorden 75 millioner kroner. Det er ikke et beløp å få bakoversveis av i en etat som i år har over 17 milliarder til disposisjon.

Så er det heller ikke strukturendringene som utgjør hovedgrepet i politireformen, selv om det er disse som - naturlig nok - får mest oppmerksomhet. For det er reell risiko for at lokal tilstedeværelse og forankring blir dårligere med en slik sentraliseringsreform. Det viser blant annet erfaringene fra Danmark, som gjennomførte en lignende reform i 2007.

  • Les også kommentator Andreas Slettholm: Den burde hete «nærpolitibilreformen»

Svarer på bekymringen

Fra en liten bygds perspektiv kan det tross alt være bedre med et mye stengt lensmannskontor enn ikke noe lensmannskontor i det hele tatt.

Politidirektoratets svar er at alle kommuner får hver sin politikontakt, som skal ha kontakt med lokalsamfunnene. Samarbeidet med kommunen i det forebyggende arbeidet skal bli bedre.

I tillegg kommer et løfte om at politiet skal ut av kontorene. Patruljebilene skal bli nærmest «rullende politistasjoner» og gjøres i stand til løse saker på stedet. Også etterforskningen skal gjøres mer profesjonell.

Ingen grunn til å holde fast

Disse løftene avhenger av fortsatt god tilgang på ressurser. Den antydede summen politiet sparer i husleie ved å legge ned lensmannskontorer, holder ikke en gang til å bemanne ti patruljebiler døgnkontinuerlig.

Likevel er det ingen grunn til å holde fast på en gammeldags, dels utdatert og ikke spesielt velfungerende politistruktur. Større distrikter og færre tjenestesteder øker politiets slagkraft, både når det gjelder beredskap, etterforskning og ressursutnyttelse.

Hvorvidt det også kommer til å merkes på steder der lensmannskontoret forsvinner, gjenstår å se. Det er forståelig at skepsisen finnes på slike steder, men for landet som helhet er reformen et steg i riktig retning.

Les mer om

  1. Etterforskning
  2. Politiet
  3. Beredskap

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Politireformen: Den burde hete «nærpolitibilreformen» | Andreas Slettholm

  2. POLITIKK

    Slik vil Støre lappe på politireformen

  3. NORGE

    Regjeringen ville betale politifolk for å loke dem ut i distriktene. Nå sier politiet selv at ordningen er ulovlig.

  4. POLITIKK

    Ap trekker seg fra politireformen: Sp jubler, og regjeringen rister på hodet.

  5. NORGE

    Det tar over to timer å sette noen i sentralarresten i Oslo. Lokalt i Bærum står 24 celler tomme og ubrukte.

  6. NORGE

    Ett av tre polititjenestesteder har åpent mindre enn fem dager i uken