Lett avskjed med juryordningen
Avviklingen av juryordningen vil styrke rettssikkerheten og avgjørelsenes legitimitet.
Etter 130 år er det snart slutt for juryordningen. Tiden er moden for avviklingen etter mange års debatt om det er grunn til å beholde juryen.
Et bredt politisk flertall har siden 2015 stilt seg bak en reform etter at en offentlig utredning fire år tidligere enstemmig konkluderte med at juryordningen ikke bør videreføres i sin nåværende form.
Det nye nå er at en avtale mellom Høyre, Frp og KrF sikrer flertall for hva som kommer i stedet: En meddomsrett med to fagdommere og fem legdommere.
Les vår nyhetssak om avtalen:
Riktigere avgjørelser
Voldtektssaker har ofte stått sentralt i den tidvis opphetede debatten om juryen. Undersøkelser har vist at mange voldtektssaker som har endt med domfellelse i tingretten, har endt med frifinnelse i lagmannsretten med jury. Hege Salomon som leder utvalget for bistandsadvokater, mener derfor at rettssikkerheten til voldtektsofre styrkes når juryordningen fjernes.
Leder i Advokatforeningens forsvarergruppe Marius Dietrichson påpeker at man ikke kan gjøre strukturelle endringer i domstolen for å få flere domfellelser.
Det er selvfølgelig riktig. Men hensikten med reformen er da heller ikke å få flere eller færre domfellelser. Hensikten er å få riktigere og mer transparente avgjørelser.
Krav om begrunnelse
- Juryordningens største svakhet er at avgjørelsene ikke begrunnes. For all annen maktutøvelse fra det offentlige gjelder prinsippet om at avgjørelsen må hvile på en begrunnet vurdering. Det har vært et stort paradoks at så inngripende avgjørelser som spørsmål om skyld og straffansvar kan foretas uten en grundig begrunnelse.
- I alle andre rettssaker enn jurysaker blir utkast til begrunnelse gjennomgått av samtlige dommere før avgjørelsen tas. At alle saker nå får en begrunnet avgjørelse, vil både styrke rettssikkerheten og avgjørelsenes legitimitet.
Urimelig påstand
I diskusjonen om juryordningen har mange glemt at det store flertall av straffesaker også i dag avgjøres av en meddomsrett. Bare ca. 2 prosent er jurysaker. Påstander om at straffeprosessens legitimitet står og faller ved juryordningen faller på sin egen urimelighet.
Ankesaker settes i dag vanligvis med fire legdommere og tre fagdommere. Nå blir det fem legdommere og to fagdommere i saker med strafferamme over seks år.
Det vanskelig å se behovet for en særskilt prosessordning for denne lille gruppen alvorlige straffesaker. Viktigst er det likevel at legmannsinnslaget blir dominerende også i den nye ordningen. Over tid gir det økt tillit til avgjørelsene og det sikrer demokratisk kontroll over av domstolene.
- Vår rettskommentator Inge D. Hanssen har tvilt seg frem til at det er riktig å avvikle juryordningen. Les hans farvel med juryen.
