Aftenposten mener: Nei til domstolsbehandling, nei til statsløshet

Mahad Abib Mahamud (30) har fått massiv støtte i sin kamp for å bli i Norge. Her fra fakkeltoget i Brumunddal torsdag kveld.

Spørsmålet om domstolene bør få myndigheten til å tilbakekalle statsborgerskap, er et sidespor.

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Enkeltsaker engasjerer i innvandringsdebatten, og godt er det. I snart ti dager har saken til Mahad Abib Mahamud (30) preget agendaen, og på Stortinget er alle unntatt regjeringspartiene nå enige om å endre loven. Kun domstolene skal kunne tilbakekalle nordmenns statsborgerskap i saker der det er gitt uriktige opplysninger.

Argumentene for å overføre denne myndigheten fra utlendingsforvaltningen, er ifølge Knut Arild Hareide (KrF) økt rettssikkerhet og «bedre kvalitative prosesser». Det er ikke urimelig å anta at mange også er drevet av et ønske om at utfallet skal bli et annet i saker som ligner Mahamuds.

Nei til domstolsbehandling

Endringen vil imidlertid neppe føre til noen forskjell i resultatet, så lenge rettsreglene er de samme. Det ligger også en ironi i at Utlendingsnemnda nå blir fratatt kompetanse for å bedre rettssikkerheten. Nemnda ble i sin tid opprettet med nøyaktig samme begrunnelse, der intensjonen også var å holde slike saker unna rettsaparatet.

Det er mange andre måter å bedre rettssikkerheten på enn automatisk domstolsbehandling. Man kan innvilge fri rettshjelp og juridisk bistand tidligere i prosessen, eller man kan sette krav om at sakene må behandles i nemnd eller stornemnd i Utlendingsnemnda.

Det er ikke lett å se hvordan prosessene blir kvalitativt bedre ved å fjerne forvaltningsorganenes beslutningsmyndighet. Snarere kan det gi mer komplisert saksbehandling, ettersom UDI fortsatt vil ha ansvar for vedtak som henger tett sammen med statsborgerskapspørsmålet, som for eksempel utvisning. Ressursbruken i domstolene er også et viktig hensyn, spesielt når gevinsten av å flytte myndigheten er høyst uklar.

Nei til statsløshet

Uansett tar Helga Pedersen (Ap) feil når hun sier til NTB at «det sentrale nå er å styrke rettssikkerheten gjennom domstolsbehandling».

For engasjementet i Mahad-saken skyldes ikke at vedtaket er fattet av UDI og stadfestet i Utlendingsnemnda. Engasjementet kommer fordi en velintegrert innvandrer med svært lang botid i Norge mister statsborgerskapet og utvises. Domstolsspørsmålet er således et sidespor, mens spørsmålet om foreldelse er langt mer sentralt.

KrFs initiativ om å utrede en mulig foreldelsesfrist i statsborgerskapsaker, er godt. Tilbakekall av statsborgerskap er et fundamentalt inngrep i folks liv, og tanken om at denne muligheten bør tidsbegrenses, er ikke urimelig. Alternativt kan man endre regelverket, for eksempel slik at tilbakekallelse ikke kan skje dersom det gjør personen statsløs, eller til at andre menneskelige hensyn skal vektlegges sterkere.