Leder

Aftenposten mener: Domstolene skal ikke styre klimapolitikken

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Goliat-plattformen på vei inn til Hammerfest. Den er verdens største i sitt slag og spesialkonstruert for tøffe forhold i Barentshavet Bjørnbakk,Jan-Morten / NTB scanpix

Miljøorganisasjonenes søksmål knyttet til oljeboring i Barentshavet bør ikke vinne frem.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I forrige uke leverte Greenpeace og Natur og Ungdom sitt lenge varslede søksmål mot den norske stat. Bakgrunnen er 23. konsesjonsrunde, der 13 oljeselskaper får tillatelse til å lete etter olje i Barentshavet.

Miljøorganisasjonene mener oljelisensene strider mot Grunnlovens paragraf 112. Den såkalte miljøparagrafen understreker statens forpliktelse til å verne om naturen og miljøet, også for fremtidige generasjoner.

  • BAKGRUNN: Åpner for mer oljeboring i Barentshavet

En politisk beslutning

Søksmålet reiser prinsipielle problemer om forholdet mellom den dømmende og lovgivende makt. Oljeleting er åpenbart en politisk beslutning, og 23. konsesjonsrunde er bredt forankret i Stortinget. Dette kan man like eller mislike. Er det mange nok som misliker en beslutning sterkt nok, kan man avsette politikerne ved hjelp av valg.

Skulle derimot søksmålet vinne frem, vil retten ha avgjort et politisk spørsmål ved å overprøve Stortingets vedtak. Dommere kan som kjent ikke avsettes gjennom folkestyret.

I Norge er det tradisjon for å være skeptisk til å flytte politiske spørsmål vekk fra den politiske arena. Det er derfor pussig at en så sentral juridisk skikkelse som Hans-Petter Graver tar til orde for at maktbalansen bør settes til side akkurat i klimapolitikken. Til Klassekampen sier UiO-professoren at «politikerne er så tilsynelatende ute av stand til å gjøre nødvendige vedtak» at domstolene bør gripe inn.

Gjenklang hos mange

Frustrasjonen over klimapolitikken har gjenklang hos mange. Men det er likevel ikke noe godt argument for å innføre et unntak fra ordinære demokratiske prosesser. Selv om Graver mener at det kun er klimapolitikken som er viktig nok til at domstolene bør bestemme, skorter det ikke på mennesker i Norge som vil mene nøyaktig det samme om andre politikkområder - det være seg innvandrings-, sikkerhets- eller likestillingspolitikk.

Miljøparagrafen i Grunnloven er ikke tidligere prøvd, og søksmålet vil derfor kunne bli viktig i utviklingen av rettspraksis på klimaområdet. Forhåpentligvis vil retten komme til at statens forpliktelser ikke er til hinder for å iverksette beslutninger det er stor enighet om på Stortinget.

Det er til det beste for samfunnet at politiske spørsmål fortsatt skal avgjøres av dem som er valgt av folket til å gjøre nettopp dette.

Les mer om

  1. Natur og Ungdom
  2. Greenpeace
  3. Barentshavet

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Hele rettssaken og opplegget rundt minner om en slags klimafest.

  2. POLITIKK

    Miljøorganisasjonene tapte klimasøksmålet – må betale staten over en halv million.

  3. NORGE

    Miljøorganisasjonene vil anke dommen i klimasøksmålet mot staten

  4. KRONIKK

    Kan domstolane stoppa petroleumsutvinning i Nordområda?

  5. POLITIKK

    Miljøorganisasjoner tapte klimasøksmålet mot staten

  6. DEBATT

    Også miljøbeskyttelse skal kunne håndheves av domstolene