Aftenposten mener: Domstolene skal ikke styre klimapolitikken

Miljøorganisasjonenes søksmål knyttet til oljeboring i Barentshavet bør ikke vinne frem.

I forrige uke leverte Greenpeace og Natur og Ungdom sitt lenge varslede søksmål mot den norske stat. Bakgrunnen er 23. konsesjonsrunde, der 13 oljeselskaper får tillatelse til å lete etter olje i Barentshavet.

Miljøorganisasjonene mener oljelisensene strider mot Grunnlovens paragraf 112. Den såkalte miljøparagrafen understreker statens forpliktelse til å verne om naturen og miljøet, også for fremtidige generasjoner.

• BAKGRUNN: Åpner for mer oljeboring i Barentshavet

En politisk beslutning

Søksmålet reiser prinsipielle problemer om forholdet mellom den dømmende og lovgivende makt. Oljeleting er åpenbart en politisk beslutning, og 23. konsesjonsrunde er bredt forankret i Stortinget. Dette kan man like eller mislike. Er det mange nok som misliker en beslutning sterkt nok, kan man avsette politikerne ved hjelp av valg.

Skulle derimot søksmålet vinne frem, vil retten ha avgjort et politisk spørsmål ved å overprøve Stortingets vedtak. Dommere kan som kjent ikke avsettes gjennom folkestyret.

I Norge er det tradisjon for å være skeptisk til å flytte politiske spørsmål vekk fra den politiske arena. Det er derfor pussig at en så sentral juridisk skikkelse som Hans-Petter Graver tar til orde for at maktbalansen bør settes til side akkurat i klimapolitikken. Til Klassekampen sier UiO-professoren at «politikerne er så tilsynelatende ute av stand til å gjøre nødvendige vedtak» at domstolene bør gripe inn.

Gjenklang hos mange

Frustrasjonen over klimapolitikken har gjenklang hos mange. Men det er likevel ikke noe godt argument for å innføre et unntak fra ordinære demokratiske prosesser. Selv om Graver mener at det kun er klimapolitikken som er viktig nok til at domstolene bør bestemme, skorter det ikke på mennesker i Norge som vil mene nøyaktig det samme om andre politikkområder - det være seg innvandrings-, sikkerhets- eller likestillingspolitikk.

Miljøparagrafen i Grunnloven er ikke tidligere prøvd, og søksmålet vil derfor kunne bli viktig i utviklingen av rettspraksis på klimaområdet. Forhåpentligvis vil retten komme til at statens forpliktelser ikke er til hinder for å iverksette beslutninger det er stor enighet om på Stortinget.

Det er til det beste for samfunnet at politiske spørsmål fortsatt skal avgjøres av dem som er valgt av folket til å gjøre nettopp dette.

• Interessert i Barentshavet? Les denne: Russerne øver mer krig i Barentshavet - og lover nye supervåpen