Leder

Økt innsats mot radikalisering

  • Aftenposten Redaksjon

afp000775863-QeUuZMWE5j.jpg Foto: Khalil Hamra

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har nå bekreftet at mannen som gjennomførte et selvmordsangrep i Somalia i vår, var familiefaren Burhan Ahmed Abdule, bosatt i Halden.

Ifølge et radiointervju med Abdule selv, foretatt rett før selvmordsangrepet, hadde han vært tilknyttet en gruppe med bindinger til Al-Qaida i 13 år. Hvis dette er riktig, var selvmordsbomberen medlem av en Al-Qaida-tilknyttet organisasjon da han i 2010 fikk møte daværende statsminister Jens Stoltenberg som del av et stortingsbesøk i regi av frivillighetssentralen i Halden.

I august tok en fembarnsfar fra Senja, norsk statsborger med syrisk bakgrunn, med seg hele familien på det hans norske ektefelle trodde var en ferietur til Tyrkia. Men mannen tok familien over grensen til Syria, der de under streng bevoktning bodde i krigssonen nesten en måned mens han selv dro til en treningsleir, trolig tilhørende terrororganisasjonen IS. Først da det yngste barnet ble alvorlig syk, ble han overtalt til å ta familien tilbake til Norge der han straks ble anholdt og siktet for frihetsberøvelse.

Krevende oppgave

Dette er to historier om en farlig radikaliseringsprosess. Begge de to mennene får gode skussmål fra sine lokalsamfunn, og Abdule omtales som et forbilde for det somaliske miljøet i Halden. Begge var godt voksne familiefedre. Ikke alle som radikaliseres er rotløse menn i 20-årene.

Det viser hvilken krevende oppgave vi som samfunn står overfor.

Må tas på alvor

Appellen fra PST er ikke til å misforstå. Det haster med å få på plass virkemidler som kan motvirke radikalisering ute i norske lokalsamfunn.

Denne oppfordringen må nå tas på største alvor. Tiltak må settes inn på bred front. "Når vi ikke klarer å fange opp disse personene ute i kommunene, på skolene eller arbeidsplassen før de blir radikalisert, har vi mislykkes som samfunn", mener PST-sjef Benedicte Bjørnland.

Men samtidig spiller mange kommuner ballen tilbake til staten. Kompetanse og ressurser trengs både for å forebygge radikalisering og for å reintegrere Syria-krigere som har vendt hjem.

Lokalsamfunnene viktigst

Tiltak for å skape større tilhørighet til det norske samfunn må ikke bli en kasteball mellom stat og kommune. Ballen må tas ned.

Dette arbeidet kan ikke drives noe annet sted enn ute i lokalsamfunnene der folk bor, arbeider og går på skole. Aftenposten trakk i går frem arbeidet som er satt i gang i Bærum, der flere unge muslimer har dratt til Syria og blitt drept. Disse erfaringene har intensivert samarbeidet mellom de muslimske miljøene, og mellom moskeene og kommunen. Bekymrede foreldre trekkes langt mer aktivt med enn tidligere.

Danmark har kommet lengre enn oss, og i Århus ble et pilotprosjekt satt i gang allerede i 2007. Innsatsen er tverrfaglig med personer fra sosialtjeneste, ungdomsetat og politi. Prosjektet trekker frem diskriminering som viktigste enkeltfaktor som kan gi støtet til opplevelse av utenforskap og radikalisering. Aktiv innsats mot diskriminering er derfor en integrert del av forebyggingsarbeidet.

Den handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme som Regjeringen la frem før sommeren, er ikke tilstrekkelig. Det er bra at planen legger vekt på forebygging, men den må følges opp med målrettede og konkrete tiltak. I dette arbeidet må statlige etater bidra med råd og kunnskap, men prosjektene må utvikles i kommunal regi.

Les mer om

  1. Ledelse