Leder

Aftenposten mener: Ja til mer regulert mottak av asylsøkere

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Migranter påkaller hjelp fra en trebåt utenfor den libyske kysten i februar i fjor. Foto: Emilio Morenatti / TT / NTB Scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I 2017 fant 2294 mennesker veien til Norges grense for å søke asyl, det laveste antallet på 20 år.

I fjor mottok Norge også drøyt 1200 asylsøkere fra Italia og Hellas gjennom EUs relokaliseringsprogram, samt over 3.000 kvoteflyktninger via FN. Med andre ord ble nær dobbelt så mange asylsøkere eller flyktninger hentet hit, sammenlignet med antallet som ankommer på egen hånd.

Det er en ny situasjon at de fleste som søker beskyttelse i Norge ikke ankommer selv. Interessant nok er dette en dreining i retning av en reform av asylsystemet som blant annet UDI-direktør Frode Forfang tok til orde for under migrantkrisen for to år siden.

De fleste er enige i at det ville være bedre om flyktninger fikk sine saker vurdert før de la ut på farefulle ferder mot Europa. Ved å øke flyktningkvotene drastisk og samtidig avvikle asylretten, kunne man få til en slik omlegging, i hvert fall i teorien.

Det er ikke dette som har skjedd. I Norge praktiseres fortsatt retten til å søke asyl ved ankomst, det er bare svært få som finner veien hit. De lave tallene skyldes trolig primært økt europeisk grensekontroll, selv om også politiske signaler kan ha spilt inn. Uansett er det en stor fordel for Norge som mottagerland at de fleste kommer på mer regulert vis, hvilket både FN-kvotene og EU-programmet er.

Samtidig er det fortsatt grunn til bekymring på europeisk nivå. Det nevnte relokaliseringsprogrammet har ført til at kun 33.000 av de 100.000 flyktningene som skulle flyttes fra Italia og Hellas, faktisk er blitt relokalisert. Polen, Tsjekkia og Ungarn trekkes nå inn for EU-domstolen fordi de har nektet å være med. Arbeidet med obligatoriske, permanente asylkvoter står i stampe. Italia, Spania og Hellas bærer fremdeles en uforholdsmessig stor del av byrden på grunn av sin beliggenhet.

Ideelt sett skulle all flyktninginnvandring i Norge ha vært organisert etter prinsippene fra FNs kvotesystem. Når det likevel er mennesker med beskyttelsesbehov som ankommer Europa, er det nødvendig med størst mulig kontroll og en koordinert byrdefordeling.

Det er selvsagt ikke gitt at de lave ankomsttallene vil vedvare, selv om UDIs prognoser for 2018 tilsier det. Men som et land med svært få asylankomster, god økonomi og integreringsevne, og som nyter og har nytt svært godt av det europeiske samarbeidet i asylpolitikken, ville det være naturlig å ta et noe større ansvar også når det gjelder relokaliseringsprogrammet til EU.

Det er ikke noe som er påkrevd av Norge, men som like fullt vil være fornuftig. Også vi er tjent med at den felleseuropeiske politikken på området, inkludert relokaliseringsprogrammet, ikke bryter sammen.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Migrantkrisen i Europa
  3. Italia
  4. EU