Aftenposten mener: Unødvendig med lov om matkasting
Da KrF i fjor høst ba Regjeringen «utrede og eventuelt foreslå en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen», sa Regjeringen nei. Nå har KrF imidlertid fått med seg de andre opposisjonspartiene, Ap, Sp, SV og MDG. Dermed er det flertall på Stortinget for en lov som er helt unødvendig.
Regjeringen, næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen gjør allerede svært mye for å redusere matsvinn. I juni 2017 underskrev fem statsråder og en samlet matbransje en avtale der målet er å halvere matsvinnet innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål. Dagligvarekjedene tror for øvrig selv at de vil nå dette målet 4–5 år før fristen.
Interessert i hele saken? Nå er flertallet på Stortinget for matkastelov
Dagligvarehandelens miljøforum, Dagligvareleverandørenes forening, NHO, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Sjømat Norge og Virke har alle forpliktet seg til å kartlegge omfanget og sammensetningen av matsvinnet, bidra til donasjon av overskuddsmat og sørge for best mulig ressursutnyttelse av maten som går til spille. Regjeringen har på sin side forpliktet seg til å ta imot og sammenstille rapportering, arrangere årlige koordineringsmøter mellom partene og drive pådriverarbeid rettet mot både næringslivet og private husholdninger.
For næringsmiddelindustrien, dagligvarebransjen og hotell- og restaurantbransjen er det dårlig butikk å kaste mat. Med andre ord er gulroten der allerede, noe som gjør pisken overflødig. For eksempel solgte Coop i fjor nedprisede varer med en opprinnelig verdi på nesten 1 milliard kroner. Ifølge Rema har holdbarhetsindikatoren Keep-It, som viser faktisk utløpsdato, redusert svinnet på kjøttdeig med 60 prosent, på sortimentet fra Fiskcentralen med 40 prosent og på Stange-produkter med 25 prosent. Alle kjedene leverer dessuten overskuddsmat til Matsentralen, som distribuerer mer enn to millioner gratismåltider i året til vanskeligstilte. I tillegg leverer kjedene mat til Bymisjonen og andre ideelle organisasjoner.
Utviklingen i næringslivet går allerede hurtig i riktig retning. En matkastelov rettet mot næringslivet, med medfølgende håndheving og byråkrati, er derfor mer symbolpolitikk enn villet endring. Det bør også være et tankekors for opposisjonspartiene at rundt 60 prosent av matkastingen skjer i private husholdninger, der omtrent hver femte handlepose går rett i søppelet.
Alle er mot matkasting. Men ikke alle er for en lov som forbyr det. Det er det gode grunner til.
