Aftenposten mener: Domstolsbehandling blir dyrt og løser lite

Regjeringen har nå sendt på høring forslaget om at domstolene, ikke forvaltningen, skal tilbakekalle statsborgerskap som i sin tid ble gitt på uriktig grunnlag.

Det skjer høyst motvillig. I dette spørsmålet ble regjeringen overkjørt av det som da var en samlet opposisjon, inkludert Venstre og KrF. Uavhengig av hvem som etter hvert havner i posisjon, er det å håpe at Stortinget lytter til de fornuftige innvendingene departementet presenterer i høringsnotatet.

Fortsatt fremstår gevinsten uklar ved å la tingretten og ikke Utlendingsdirektoratet (UDI) være førsteinstans i slike saker. Snarere tyder utredningen som er gjort på at det vil bli dyrt, byråkratisk og ta lengre tid. For eksempel vil det fortsatt være UDI som vurderer om personen skal utvises etter å ha mistet statsborgerskapet i retten.

Stortingsflertallet har argumentert med at domstolsprøving vil gi økt rettssikkerhet. Men det er allerede slik i dag at vedtakene kan prøves i rettsapparatet. Sånn sett kan det nye forslaget innebære en svekket rettssikkerhet, i den forstand at det blir færre klageinstanser. Ironisk er det også at hele begrunnelsen for opprettelsen av Utlendingsnemnda også var økt rettssikkerhet. Nå vil altså politikerne ta saker tilbake fra direktorat og nemnd til domstolen, med samme begrunnelse.

Noen positive elementer er det i forslaget: At de anklagede nå får fri rettshjelp, er en reell forbedring av rettssikkerheten. Det er også fornuftig at barn og barnebarn ikke kan miste statsborgerskapet som følge av feil begått av foreldre og besteforeldre, som regjeringen også foreslår.

Den viktigste forbedringen ville imidlertid være en tidsbegrensning i statens adgang til å tilbakekalle statsborgerskap. Mens en rekke alvorlige forbrytelser har foreldelsesfrist, kan staten potensielt tilbakekalle statsborgerskap til evig tid. I likhet med logikken i straffeloven, er det på dette punktet riktig å la nåde gå for rett etter en viss tid.

Tilbakekall av statsborgerskap som aldri skulle ha blitt tildelt, er en forvaltningsavgjørelse. Å overføre denne oppgaven til domstolen har også prinsipielle sider som kan stilles spørsmål ved. Domstolene skal kontrollere forvaltningen. Men med foreslåtte lovendringen vil domstolen bli den som utøver hva som normalt er forvaltningsmessig skjønn. Det er en utvanning av skillet mellom forvaltningen og den dømmende makt.