Leder

Aftenposten mener: Et trist valg for Ungarn og Europa

Viktor Orban listet opp Zelenskyj, ikke Putin, blant sine motstandere på valgnatten. Det er ille.

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Statsminister Viktor Orbans valgseier i Ungarn søndag er dårlig nytt for Europa. Et EU- og Nato-medlem med landegrense mot Ukraina har gått seg politisk vill mens krigen raser.

– Vi har aldri hatt så mange motstandere, sa Orban i sin seierstale valgnatten. Så listet han opp disse motstanderne: Brussel, de etablerte internasjonale mediene og Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj.

Russlands president, Vladimir Putin, var ikke med på denne listen. Det er ille, særlig fordi Ungarn er et land som burde ha lært. I 1956 ble landets politiske vårløsning smadret av sovjetiske invasjonstropper.

Orbans Ungarn har stilt seg bak EUs økonomiske sanksjoner mot Russland – så lenge de ikke forkludrer energihandelen eller rammer ungarere økonomisk. Ungarn har også åpnet landet for nær en halv million flyktninger fra Ukraina. Men Orban sier nei til våpenhjelp til Ukraina, går løs på Ukrainas president i stedet for Putin og undergraver med det den ellers ganske samstemte europeiske fordømmelsen av Putins krig.

Heller ikke valget i Serbia denne helgen var godt nytt for Europa-vennlige krefter. Aleksandar Vucic, informasjonsminister for presidenten og krigsforbryteren Slobodan Milosevic på 1990-tallet, sikret seg fem nye år som president. Serbia startet i 2014 forhandlinger med sikte på medlemskap i EU, men er fortsatt langt unna innslipp. Serbia var med på den brede fordømmelsen av Putins krig i FNs hovedforsamling, men har sagt nei til sanksjonspolitikken mot Russland. Vucic sa valgnatten at han ikke ville ødelegge forholdet til gamle venner – les Putin.

Valgkampene i Ungarn og Serbia hadde noe felles. Orbans og Vucics partier stakk av med det meste av sendetiden på TV. I Serbia, så vel som i EU-landene Ungarn og Polen, er det fortsatt all grunn til å være på vakt mot ensretting av medier, politisk overstyring av domstoler og svekkelse av demokratiet.

Polen har tatt krystallklart parti med EU og Nato i fordømmelsen av Putins krig. Polen har også gjort en kjempeinnsats for ukrainske naboer som rømmer over grensen. Med det er det tent et håp om at polakkene også blir å regne med i forsvaret av EUs demokratiske verdigrunnlag.

I Ungarn venter fem nye år med «illiberalt demokrati» – et begrep skapt av Orban. Det er trist.

Europa Nå

Nyhetsbrev Europa Nå: Ingrid Brekke deg et analytisk blikk på et kontinent i stor endring.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Ungarn
  3. Serbia
  4. Europa
  5. EU
  6. Russland
  7. Vladimir Putin