Leder

Tvilsom asylretur til Ungarn

  • Aftenposten Redaksjon
Grensedrama: Flyktninger sover på serbisk side av en avstengt motorvei inn til Ungarn. Bildet er tatt i september.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Norge vil trappe opp utsendelsen av asylsøkere som er registrert i andre land i Europa. Ønsket er forståelig i en situasjon med rekordstor asyltilstrømning og sprengt mottaksapparat.

Etter at den såkalte Dublin-avtalen ble inngått i 1990 har den vært en bærebjelke i Europas asylsystem. Alle EU-land og ytterligere fire land, blant dem Norge, er med i Dublin-samarbeidet. Hver enkelt asylsøker skal som hovedregel få sin søknad behandlet i det første av disse landene som asylsøkeren kommer til

Hensiktene er gode. Avtalen skal hindre at samme asylsøknad blir behandlet i flere land. Ingen skal kunne drive "asylhopping" fra land til land for til slutt å lande der mulighetene er best og velferdsordningene rausest.

  • Les også:
Les også

UDI: Greit å returnere til Ungarn UNE: Returnerer ikke til Ungarn

Sprekker i systemet

"VI MÅ opprettholde de strukturene vi har," fremholder statsminister Erna Solberg (H) i sitt forsvar for at Ungarn nå topper listen over land Norge ønsker å returnere asylsøkere til.

Problemet er at det er et kraftig innslag av ønsketenkning i Solbergs uttalelse. Ja, Dublin-systemet eksisterer. Men sprekkene kan ikke neglisjeres.

Siden 2010 har Norge og andre land unnlatt å returnere asylsøkere til Hellas fordi mottakssystemet er helt på knærne og asylsøkere ikke blir ivaretatt på en forsvarlig måte. I høst valgte den tyske regjeringen å se bort fra Dublin-avtalen da den besluttet ikke å returnere asylsøkere fra Syria til deres første ankomstland, uansett hvilket.

Med god grunn møter returer til Ungarn kritikk. Østerrikes høyeste administrative domstol mener Ungarn ikke kan anses trygt for asylsøkere. Fremmedfiendeligheten er på "et historisk høyt nivå", ifølge Norges ambassade i Budapest. Asylsøkere risikerer å bli internert eller sendt videre til en uviss skjebne i andre land, siden ungarske myndigheter med stor iver fremholder at Ungarn ikke kan være det første asyllandet i EU flyktningene kommer til.

Større risiko i dag

Allerede 2008 påpekte FNs høykommissær for flyktninger at asylsøkere som blir returnert etter Dublin-regelverket, ikke alltid får rettferdig behandling. Risikoen er langt større i dag.

Er det mer forsvarlig å returnere asylsøkere til Ungarn enn til Hellas? Norge kan ikke være bekjent av å sende mennesker til land hvor det er berettiget tvil om deres grunnleggende rettigheter blir ivaretatt.

Samtidig vil det oppstå nye problemer og dilemmaer hvis det gjøres unntak for Ungarn. Det kan i så fall bli det første av flere unntaksland i det tidligere Øst-Europa.

Problemene stikker dypere

Striden Ungarn-returene er først og fremst et symptom på et dypereliggende problem: Mangelen på samordning og handlekraft på europeisk nivå i asyl— og flyktningpolitikken.

Schengen-området består av 27 europeiske land, blant dem Norge. Prinsippet er at en skal kunne reise fritt mellom Schengen-landene. Forutsetningen er imidlertid en effektiv kontroll ved områdets yttergrense.

Slik som kjent ikke. I går innførte Sverige skjerpet grensekontroll mot Danmark, og bare timer senere svarte Danmark med grensekontroll mot Tyskland. Dette blir neppe de siste eksemplene vi ser på nye stengsler internt mellom Schengen-land som følge av at yttergrensen har falt sammen.

Schengen-samarbeidet og Dublin-avtalen er overordede regelverk for asyl- og flyktningpolitikken på europeisk nivå. Så lenge disse ikke er på plass og fungerer etter hensikten, så finnes ikke fullgode løsninger på nasjonalt nivå heller. Heller ikke i Norge.

Les også

  1. 400 syriske flyktninger skal kastet ut. 88 av dem er barn.

  2. - Europa bør legge Dublin-avtalen på is

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Schengen
  3. Asylsøkere