Aftenposten mener: Bygg nytt tunnelløp i Oslofjordtunnelen

Den lange, bratte Oslofjordtunnelen brukes av nærmere 10.000 bilister daglig.
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Oslofjordtunnelen mellom Drøbak og Hurum er en konstant plage for pendlere. Den stenges ifølge Veivesenet gjennomsnittlig annenhver dag. I tillegg til ustabile åpningstider, kjenner flere bilister på en usikkerhet. Branner oppstår nesten hvert år i tunnelen, og i dag finnes det knapt rømningsmuligheter.

Tunnel eller bro?

Etter nok en brannulykke fredag forrige uke, er det blåst nytt liv i debatten rundt en av Norges travlere tunneler. Skal tunnelen stenges og erstattes med bro til Hurum via Håøya? Eller skal det bygges et nytt tunnelløp?

Ingen av løsningene er ideelle. En bro vil oppleves som tryggere, men kan fort ta minst et tiår å få på plass. I mellomtiden må pendlere leve med dagens oslofjordtunnel.

Et nytt tunnelløp vil være like bratt som det eksisterende, noe EU i prinsippet ikke tillater. Trolig vil et nytt løp likevel få dispensasjon fordi det kan defineres som en utvidelse av den eksisterende tunnelen. Skulle EU likevel kreve en mindre stigning, vil det føre til massive komplikasjoner og utsettelser.

Les også

Regjeringen vil bygge ny tunnel ved siden av den ulykkesbelastede Oslofjordtunnelen. Men først må de trygle EU om lov.

Bedre sikkerhet

Til tross for at løsningen ikke er ideell, bør arbeidet med å få på plass et nytt løp forsette. Går alt som planlagt, kan spaden stikkes i jorden for tunnelløp nummer to i løpet av ett til to år. Samtidig tar man vare på investeringen på 907 millioner kroner (2016-kroner) for selve byggingen av første tunnelløp. Man skusler heller ikke bort arbeidet som er lagt ned for å få bedre trafikkflyt på Hurum-siden av tunnelen.

Prosjektleder Anne-Grethe Nordahl garanterer også 99 prosent «oppetid» om det kommer på plass et nytt løp. Skulle ulykken være ute, er det mulig å stenge ett løp og kjøre trafikken i det andre.

Det viktigste er likevel at med to løp vil tunnelen få betydelig bedre sikkerhet gjennom flere rømningstunneler mellom tunnelene. Den psykologiske effekten av å vite at det er mulig å komme seg bort fra ulykken og ut av tunnelen, vil være stor.

Arbeidet må fortsette

Arbeidet for en bedre løsning på sikt må fortsette uten forsinkelser. Når ny Nasjonal Transportplan (NTP) legges frem for Stortinget før sommeren, er det avgjørende at pengene til nytt tunnelløp fremdeles er på plass.

Samtidig må det tas grep på kort sikt. Veivesenet har nå noen uker på seg til å legge frem mulige sikkerhetstiltak. Den største årsaken til ulykker er sjåføren, ikke tunnelen. Hvis næringen ikke klarer å ta det ansvaret alvorlig, må Veivesenet vurdere tiltak for bedre kontroll av tungtransporten. Inntil videre kan det være fornuftig å ha brann- og redningstjeneste plassert tettere på enn i dag.