Aftenposten mener: Nåde bør gå for rett etter en viss tid

Brødrene og familien risikerer å bli sendt ut av Norge fordi UDI mener foreldrene oppga feil bakgrunn i 1990. Brødrene vil være anonyme av hensyn til barna sine.

Statens adgang til å tilbakekalle statsborgerskap bør tidsbegrenses.

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tankene går fort til arvesynden når både barn og barnebarn kan bli skadelidende dersom norske myndigheter finner ut at deres opphav har gitt uriktige opplysninger i oppholdssøknaden.

Praksisen i saken Aftenposten omtalte torsdag, bryter med alminnelige rimelighetsbetraktninger.

Mens en rekke alvorlige forbrytelser har foreldelsesfrist på 25 år, har myndighetene innvilget seg ubegrenset tid til å inndra statsborgerskap ikke bare for dem som har gitt uriktige opplysninger, men også deres etterkommere. Storfamilien på tolv risikerer nå utsendelse etter å ha hatt opphold i landet siden 1990.

Et enstemmig storting valgte ikke å sette noen foreldelsesfrist da statsborgerskaploven ble vedtatt i 2005.

Logikken var at gale opplysninger bør få konsekvenser. Det er et prinsipp det er lett å være enig i. Men trusselen bør ikke henge over de som har blitt statsborgere og deres etterkommere hele livet. Tilbakekall av statsborgerskap er et så alvorlig inngrep i folks liv at statens adgang bør tidsbegrenses, slik foreldelsesfristen i straffeloven begrenser trusselen om straff.

Vil neppe skade

En foreldelsesfrist i enden av en svært lang oppholdsprosess vil neppe skade den allmennpreventive effekten som flertallet var ute etter i 2005.

Få ranere begår sin kriminalitet fordi de kan slippe straff etter et par tiår. Likeledes vil de som forsøker å jukse seg inn i Norge vite at de må leve svært lenge i usikkerhet før det kan være snakk om et amnesti.

En foreldelsesfrist på for eksempel fem år vil innebære at myndighetene har minimum tolv år på å avsløre eventuelle uriktige opplysninger, ettersom det kreves syv års lovlig opphold for å kunne søke om statsborgerskap.

De tre største partiene på Stortinget ser ut til å motsette seg en slik tidsbegrensning, mens de øvrige er for. Arbeiderpartiet forsøker å late som om saken er et spørsmål om «rettssikkerhet». Men hovedproblemet er ikke rettssikkerheten, det er rettsreglene.

Kan søke opphold på nytt grunnlag

Partiet virker å være mer åpne i spørsmålet om etterkommere bør kunne miste statsborgerskap som følge av at foreldrene har gitt uriktige opplysninger.

Det er åpenbart at dette er problematisk, selv om praksis også her følger et logisk prinsipp: Siden statsborgerskapet er innvilget på grunnlag av foreldrenes rettigheter, kan det ikke opprettholdes hvis premissene var falske.

UDI har denne uken fremholdt at det finnes muligheter for folk i denne situasjonen. De kan søke opphold på nytt grunnlag, der tilknytning til riket i visse tilfeller kan være relevant.

Det er en viktig påpekning, men rokker ikke ved hovedpoenget: På et eller annet tidspunkt er det både rimelig og fornuftig å la nåde gå for rett.