Leder

Aftenposten mener: Fornuftig å tilpasse introduksjonsprogrammet

  • Dagens lederartikkel

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) legger frem et forslag om ny integreringslov. Terje Pedersen, NTB scanpix

Fredag la kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) frem et forslag til ny integreringslov. Formålet med lovforslaget er å sørge for at innvandrere og flyktninger får bedre tilpasset opplæring og kommer raskere i jobb.

For å få til dette vil regjeringen tilby mer tilrettelagt undervisning for dem som kommer til landet. Lengden på introduksjonsprogrammet skal kunne variere fra tre måneder til fire år, avhengig av hva slags utdannelse og ferdigheter vedkommende har fra før. I dag er normalen to år for alle, uavhengig av vedkommendes forhåndskompetanse.

I tillegg ønsker regjeringen å skjerpe kravene til norskferdigheter for å få rett til statsborgerskap.

Forslaget om bedre tilrettelagt undervisning kommer i lys av at 70 prosent av dem som er kommet til Norge som flyktninger de siste årene, kun har grunnskole eller ingen utdannelse i det hele tatt. At de skal dele klasserom og undervisningsopplegg med innvandrere som har langt høyere utdannelse, er åpenbart ikke en god løsning.

En del av lovforslaget innebærer at det skal opprettes en «integreringskontrakt» mellom kommunen og den enkelte flyktning, der det utarbeides spesifikke mål for opplæringen. Det kan for eksempel innebære å stille opp på foreldremøter på skolen og i barnehagen.

Et annet mål er at flere skal få mulighet til å ta fagbrev og videregående opplæring som en del av introduksjonsprogrammet.

Det er særlig kvinner uten tilknytning til arbeidslivet regjeringen ønsker skal få bedre sjanser til å komme i jobb. I 2019 ble det innført en ny tilskuddsordning på 52 millioner til utvikling av kommunale integreringstiltak. Hovedmålet er å øke sysselsettingen blant hjemmeværende kvinner.

Lovforslaget ville fått betydelig drahjelp av å avvikle kontantstøtten. Det økonomiske argumentet fra Kristelig Folkeparti er at kontantstøtte er billigere for staten enn en barnehageplass. Det stemmer isolert sett, men ikke når man tar i betraktning at det holder kvinner utenfor arbeidslivet. Ordningen er til stort hinder for integreringen.

Det er bra at regjeringen tar grep for å styrke arbeidslinjen i integreringsarbeidet, en linje som forutsetter at kommunene ikke mottar flere flyktninger enn det er realistisk å integrere. Hverken festtaler eller trusler om trekk i stønad kan endre det faktum at det er stadig høyere krav til kompetanse i det norske arbeidsmarkedet.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Integrering
  3. Jan Tore Sanner
  4. Undervisning

Relevante artikler

  1. NORGE

    Regjeringen skjerper norskkravet og vil ha opptil fire års introduksjonsprogram

  2. POLITIKK

    Staten bruker årlig en kvart milliard på kontantstøtte i Oslo. Raymond Johansen vil bruke deler av summen på gratis barnehage for innvandrere

  3. NORGE

    Norge brukte 65,8 milliarder kroner på å få flyktninger i arbeid. Dette ble resultatet.

  4. NORGE

    Erna Solberg vil ta sosialhjelp fra innvandrere som ikke lærer seg norsk

  5. POLITIKK

    Riksrevisjonen: Integreringstiltak får ikke flere innvandrere i arbeid

  6. DEBATT

    Svar på kronikk om muslimsk bakgrunn og arbeidsliv: Skaper fordommer og fiendebilder