Leder

Moralpolitiet var ikke dødt

Igjen ser vi at deler av Oslo der muslimene er i flertall blant innbyggerne, er mest utsatt for moralpolitiets uakseptable virksomhet.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

FOR TRE ÅR SIDEN hadde Aftenposten en reportasjeserie om et fenomen som ble kalt moralpolitiet på Grønland. Det dreide seg om innvandrere som mobbet intetanende medmennesker fordi mobberne mente de ikke oppførte seg som ordentlige muslimer. Verst gikk det ut over unge kvinner som gikk i vestlige klær, men også andre som falt utenfor de trange tradisjonelle muslimske rammene, ble gjenstand for uakseptabel trakassering. Homofile menn, enten de var innvandrere eller etnisk norske, ble for eksempel skjelt huden full bare fordi de holdt hverandre i hånden.

Reportasjene vakte stor oppsikt i det islamske miljøet i Norge, Mange imamer tok opp denne totalt misforståtte omtanken for fremmede mennesker med sine trosfeller. Og politikere med innvandrerbakgrunn og ulik partifarge reagerte skarpt på moralpolitiets oppførsel.

Daværende stortingsrepresentant, nåværende kulturminister, Hadia Tajik, sammenlignet fenomenet med det norske bygdedyret fordi det er allergisk mot alt som er annerledes enn det selv. Hun understreket at innvandrerbefolkningen selv hadde et spesielt ansvar for å ta et oppgjør med foreldede holdninger som det ikke må være rom for i et moderne flerkulturelt Norge. Det er vi enig i. Men vi vil presisere at når mennesker som oppfører seg både lovlig og ordentlig, ikke får leve sine liv i fred, angår det ikke bare innvandrere. Ingen i vårt samfunn må stille seg likegyldig til konflikter som kan oppfattes som "interne" fordi det i hovedsak er representanter for innvandrerbefolkningen som blir berørt.

KAMPEN MOT MORALPOLITIET kan dessverre ikke avblåses tre år etter at debatten gikk som hardest. Senest i går kunne Aftenposten fortelle om nye eksempler på at innvandrere som ikke finner det naturlig å kle seg på tradisjonelt muslimsk vis, blir spyttet på og trakassert på annen måte. Og denne gangen fant ikke mobbingen sted på Grønland, men på Furuset. Igjen ser vi at deler av Oslo der muslimene er i flertall blant innbyggerne, er mest utsatt for moralpolitiets uakseptable virksomhet. Lite tyder på at tendensen er avtagende, kanskje heller tvert imot.

Når et kurdisk foreldrepar blir antastet av en eldre kvinne fordi de lar sine døtre på to og tre år boltre seg i sommerkjoler på en lekeplass, er man vitne til en tåpelig intoleranse vi bør være spart for i dagens samfunn. Mye av det selvbestaltede moralpolitiets påtrengende opptreden er et utslag av ønsket om å føre kontroll med unge jenters frihet og av en mentalitet som går ut på at kvinnens plass fortsatt er den underdaniges. Dette er uakseptabelt i seg selv, men når det til og med rammer så unge jenter, får det i tillegg tragikomikkens skjær over seg.

MOBBING ER UAKSEPTABELT uansett i hvilken form den finner sted eller hvilke religiøse overbevisninger eller anfektelser som ligger bak. Kampen mot moralpolitiet er først og fremst en holdningskamp der det grunnleggende prinsipp er at alle som oppholder seg her i landet, uavhengig av kjønn, legning, religion eller politisk oppfatning, skal ha rett til selv å velge sin egen livsførsel. Det norske samfunn har brukt mange tiår på å komme frem til et slikt syn på andre menneskers rettigheter. Da er det ikke rom for at noen får lov til å skru klokken tilbake ved å benytte egne fordommer til å kontrollere andres liv.

Les mer om

  1. Ledelse