Aftenposten mener: På tide å gjøre drosjenæringen kundevennlig

Regjeringen oversender i disse dager et lovforslag til Stortinget som er ment å gi drosjekundene i de store byene et bedre tilbud, åpne opp for ny teknologi og ivareta drosjetilbudet i distriktene. Den nye loven skal etter planen tre i kraft 1. juli 2020.

Endringen vil innebære at antallsbegrensningen på drosjeløyver og kravet om å tilhøre en drosjesentral forsvinner i 38 bykommuner.

Drosjenæringens sentraler og interesseorganisasjoner reagerer på lovforslaget. De bestrider ikke at drosjenæringen kunne fungert bedre i byene. Tvert imot understreker de at sjåførene sliter med å få mange nok turer, og de frykter at problemet vil bli enda større dersom konkurransen blir hardere. De mener imidlertid at problemet skyldes for mange – ikke for få – løyver, og frykter derfor at lovendringen vil føre til sosial dumping og en bransje full av løsarbeidere.

Regjeringen mener på sin side at det er helt nødvendig å senke etableringshindrene og styrke konkurransen i byene, og at lovforslaget legger til rette for det uten å ødelegge transporttilbudet i distriktene.

Frontene er med andre ord steile. Men noen fakta er uomtvistelige.

Ser en på statistikken fra Statistisk sentralbyrå, har bransjens utvikling med dagens regulering vært lite å rope hurra for. På landsbasis økte drosjetakstene med 65 prosent fra 2004 til 2015, nesten tre ganger mer enn den generelle prisutviklingen. I Oslo ble det årlige antallet turer pr. innbygger redusert med en tredjedel fra 2007 til 2015. Alle andre former for offentlig transport har økt i den samme perioden.

De kraftig økende prisene er sannsynligvis ikke hele, men en vesentlig del av forklaringen på at drosjesjåførene sliter med å få mange nok turer. SSB, Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet, bare for å nevne noen, har påpekt at markedet mangler effektiv priskonkurranse. Det kan det bli endring på nå.

Lovforslaget er imidlertid ikke en avregulering av drosjenæringen. Det vil bli enklere å få løyve, men vanskeligere å bli godkjent sjåfør. Skal du kjøre drosje i byene, slipper du ikke unna krav til god helse og vandel, godkjent bil med taksameter og forsikring, førerprøve og dokumentert kunnskap om førstehjelp og transport av sårbare kundegrupper. Bedriften som kjører, må dessuten være registrert i Norge.

Det er god grunn til å tro at den bebudede lovendringen er et skritt i riktig retning dersom målet er å sørge for at drosjen igjen blir et attraktivt transportalternativ.

Kanskje er ikke det så ille for bransjen når det kommer til stykket.