Leder

Aftenposten mener: Etatenes pengerot er svært alvorlig

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Etter henvendelser fra NRK i forbindelse med trygdeskandalen har Skatteetaten oppdaget at de har beregnet skatt to ganger på ytelser som Nav har krevd tilbakebetalt.

Tabben har rammet over 17.000 personer siden 2016, og for de aller fleste dreier ekstraregningen seg om under 5.000 kroner.

Alvorlighetsgraden kan ikke sammenlignes med trygdeskandalen, der folk har måttet sone lange fengselsstraffer på uriktig grunnlag. Like fullt er svikten omfattende, og det er vanskelig å forstå hvordan den kan oppstå.

Slik trygdeskandalens springende punkt kretser rundt et såpass elementært prinsipp som fri bevegelighet i EØS, er heller ikke prinsippet i denne saken spesielt avansert.

Når folk må betale tilbake en ytelse de har skattet av, skal de selvsagt få tilbake det de har skattet. Her kan man også lure på hvorfor tilsynelatende ingen av de 17.000 har reagert, all den tid de har plikt til å kontrollere Skatteetatens opplysninger. Det unnskylder likevel ikke etaten som fagmyndighet. Skatteetaten må forventes å ha orden i spørsmål som dette.

Det kanskje mest tankevekkende er at det måtte en trygdeskandale til før Skatteetaten oppdaget feilen. Ingen vet hvor lenge den doble skatteberegningen hadde fortsatt uten NRKs henvendelse. Da kan man også bare spekulere over hvor mange andre, uoppdagede feilpraksiser som skjuler seg i norsk forvaltning.

Et slående paradoks er dessuten at både Nav og Skatteetaten er omkranset av et regelverk som slår svært hardt ned på feil hos brukeren. Man skal ikke unndra mange kronene i skatt eller trygdesvindel før det vanker fengselsstraff. Dette begrunnes gjerne i at tillitsbaserte systemer, som for eksempel selvangivelsen er, avhenger av at folk er til å stole på.

Men tillitsbaserte systemer er også avhengig av at folk har tillit til dem som administrerer dem.

Dersom Nav ikke gir deg ytelser du har krav på eller Skatteetaten sender for høye skatteregninger, fremstår staten mer som en motpart som må overvinnes heller enn en garantist for enkeltmenneskers rettigheter. I en slik situasjon vil det være vanskelig å opprettholde systemer som er basert nettopp på enkeltmenneskers vilje til å oppgi korrekte opplysninger til myndighetene.

I lys av trygdeskandalen har statsminister Erna Solberg (H) bedt samtlige departementer undersøke om de har korrekt oppfatning av EØS-reglene. Det er ikke dumt. Men den fundamentale feilen i Skatteetaten reiser spørsmål om det ikke må enda mer grunnleggende undersøkelser til.

Les hele saken med abonnement