Leder

Aftenposten mener: Norge må legge press på Aung San Suu Kyi

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi får sterk internasjonal kritikk for at hun ikke tar grep for å stanse volden mot rohingya-muslimer i Myanmar. Foto: Gemunu Amarasinghe / TT / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Meldingene fra Myanmar opprører. Rohingya-folket, en muslimsk minoritet i et overveiende buddhistisk land, har i flere årtier opplevd brutal undertrykkelse og diskriminering.

Nå topper konflikten seg i den vestlige Rakhine-provinsen.

Det kommer rapporter om rene massakrer begått av hæren. Hjelpeorganisasjoner forteller om store problemer med å få frem nødhjelp, delvis på grunn av restriksjoner fra myndighetene.

146.000 rohingya-muslimer har den siste tiden tatt seg over grensen til Bangladesh. Tilsammen skal de være over 400.000 i teltleirer i det muslimske nabolandet.

«Kamp mot terrorister»

Det tidligere militærdiktaturet Myanmar er blitt et blandingsregime, der militæret og valgte politikere deler makten. Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi er, etter mange år i fengsel og husarrest som opposisjonell, blitt landets fremste sivile leder.

Suu Kyi hadde ikke kommentert den siste tidens grove overgrep inntil hun i en telefonsamtale med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan onsdag sa at mange «falske nyheter» var i omløp og at Myanmar drev «kamp mot terrorister».

Det siste er ikke helt uten feste i virkeligheten: En militant rohingya-organisasjon angrep 25. august flere politistasjoner og en militærbase. Gruppen ledes av rohingyaer som lever i eksil i Saudi-Arabia, ifølge tankesmien International Crisis Group.

Les også

Fredsprisvinner anklager vestlige bistandsorganisasjoner for å «støtte terrorister». Jan Egeland svarer: «Dypt skuffet».

Mange bånd til Norge

Men kampen mot de militante ser ut til å bli brukt som påskudd for en bred opptrapping av volden mot hele folkegruppen. Suu Kyis taushet i møtet med dette fremstår som uverdig, også fordi hun er ment å ha en fredsprisvinners moralske autoritet.

Aung San Suu Kyi har nære bånd til Norge, blant annet til Rafto-stiftelsen i Bergen som ga henne Rafto-prisen i 1990, til Nobelkomiteen som ga henne fredsprisen i 1991 og til tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik.

Regjeringen har dessuten vært en viktig støttespiller i demokratiseringsprosessen, noe som gir utenriksminister Børge Brende en mulighet til å påvirke.

Alle bør nå gjøre sitt beste.

Les også

Kilder: Myanmar har lagt landminer på grensen til Bangladesh

Håpet ikke ute

Suu Kyi kom i samtalen med Erdogan med generelle løfter om at hun ville sikre også rohingya-muslimenes rettigheter. Det foreligger dessuten en rapport fra en kommisjon ledet av FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan som kan danne grunnlaget for en fruktbar prosess.

Foreløpig tyder lite på at fredsprisvinneren har genuin vilje til å bedre situasjonen for rohingya-muslimene, men så lenge håpet ikke er ute, må den internasjonale innsatsen intensiveres.

Les mer om

  1. Leder
  2. Aung San Suu Kyi
  3. Myanmar

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Protester mot Rohingya-krisen sprer seg over hele verden

  2. VERDEN

    Enda en fredsprisvinner ut mot Aung San Suu Kyi

  3. LEDER

    Aftenposten mener: En varslet katastrofe

  4. VERDEN

    Kilder: Myanmar har lagt landminer på grensen til Bangladesh

  5. VERDEN

    Rohingya-barn blir bortført og solgt i Bangladesh

  6. VERDEN

    Fredsprisvinner anklager vestlige bistandsorganisasjoner for å «støtte terrorister». Jan Egeland svarer: «Dypt skuffet».