Aftenposten mener: Viktig avtale med britene, men svakere enn EØS
Og ikke god nok for sjømatnæringen.
Britene har hatt fine ting å glede seg over denne uken. Seier over Danmark i EM-semifinalen i fotball onsdag. Formell underskrivelse av handelsavtale med Norge, Island og Lichtenstein i London torsdag.
Av disse hendelsene var det ikke handelsavtalen, fra norsk side signert av næringsminister Iselin Nybø (V), som utløste den største jubelen i britiske puber. Men politisk og økonomisk er avtalen viktig både for Norge og Storbritannia.
Boris Johnsons regjering må vise sine velgere at utmarsjen fra EU ikke har gjort det vanskelig å handle med andre land. EU har 40 handelsavtaler som dekker 70 land utenfor EU. Som medlem var Storbritannia en del av disse avtalene. Parallelt med flokete brexit-forhandlinger har britene måttet føre separate forhandlinger med land i alle verdensdeler.
Storbritannia er Norges klart største eksportmarked etter EU. Bare i 2020 eksporterte norske bedrifter varer for nesten 135 milliarder kroner til Storbritannia.
Forhandlingene pågikk fra august til juni, med de samme problemene som kjennetegnet de norske medlemskapsforhandlingene med EU i 1994: Norge måtte foreta en politisk vanskelig avveining mellom de offensive eksportinteressene til fiskeri- og sjømatnæringen og de defensive importvern-interessene til landbruket og den tilhørende matindustrien.
Avtalen gir bare små forbedringer for sjømatnæringen. Det er synd. En bedre markedsadgang for fisk og sjømat kunne gitt flere lønnsomme norske arbeidsplasser. Bare regjeringen vet hvor mye cheddar Norge måtte sluppet inn for å få bedre mulighet til å eksportere bearbeidede fiskeprodukter. Men den prioriterte å verne landbruket.
Handelsavtalen er nødvendig etter at britene gikk ut av EU og dermed ut av EØS-avtalen. Den er på mange måter god. Norge viderefører handelen over Nordsjøen innenfor noenlunde trygge og stabile rammer. Det er viktig. Men avtalen er svakere enn EØS-avtalen. Det er en mer avgrenset avtale. Tjenester er ikke omfattet. En handelsavtale gir heller ikke felles regelverk. Faren for friksjon er større.
Neste steg blir å forhandle frem gode avtaler om fiskerettigheter i norske og britiske farvann. Forhandlinger om en fiskeriavtale for 2021 brøt sammen i april. For første gang i tiden med moderne fiskerisamarbeid står norske og britiske fiskere uten noen avtale om kvotebytte og adgang til å fiske i hverandres soner. Det er dårlig nytt for ressursforvaltningen og for fiskere i begge land.
