Aftenposten mener: Presset mot Etiopia må øke

Hundretusener av liv er truet i Tigray-provinsen.

Abiy Ahmed fikk fredsprisen i 2019. Nå leder han Etiopia inn i en humanitær katastrofe.
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

– Det skjer en humanitær krise rett foran øynene på oss.

Det sa FNs generalsekretær António Guterres nylig om situasjonen Etiopia. FN-sjefen er en av mange som nå slår full alarm.

Millioner av mennesker er rammet av hungersnød i den nordlige Tigray-provinsen. Hjelpeorganisasjoner sliter med å levere mat, drivstoff og medisiner til befolkningen. Bare en tiendedel av nødhjelpen kommer frem.

Denne uken publiserte Aftenposten sjokkerende bilder av underernærte barn fra et sykehus i byen Mekele. En lege ved sykehuset forteller om akutt mangel på utstyr, og kirurger som besvimer på jobb på grunn av mangel på næring.

Bakgrunnen for krisen er at det har brutt ut borgerkrig i regionen. Opprørsgruppen Den tigrayanske frigjøringshæren (TPLF) kjemper en hard kamp mot landets regjeringsstyrker. Sistnevnte får også militær støtte fra nabolandet Eritrea. Konflikten har vært blodig og brutal. Det er rapportert om grove brudd på menneskerettighetene. Det inkluderer voldtekt, tortur og drap på sivile. Mange tusener er drevet på flukt.

Troverdige rapporter forteller at regjeringsstyrkene og deres allierte ødela livsviktige avlinger da de rykket inn i Tigray. De har også gjort det vanskelig for nødhjelpen å passere grensepostene. Det bidrar sterkt til den desperate matmangelen. På den andre siden har også TPLF begått grove krigshandlinger. Det har skapt en fastlåst og farlig situasjon.

Det største ansvaret hviler likevel på statsminister Abiy Ahmeds skuldre. For to år siden mottok han Nobels fredspris i Oslo for å ha sluttet fred med Eritrea. Nå styrer han Etiopia inn i en ny krise. Abiy må ta det første steget mot en fredelig løsning, og åpne for forhandlinger med motparten.

Dessverre har statsministeren foreløpig vist liten vilje til dialog. Abiy er blitt stadig mer kritisk til USA og EU. Det har økt hans popularitet på hjemmebane.

Det er viktig at presset nå øker for å tvinge partene til forhandlingsbordet. USA har innført sanksjoner mot alle partene i konflikten. EU og Norge er fortsatt avventende, men bør vurdere sterkere virkemidler.

FNs sikkerhetsråd kan også gjøre mer. Flere medlemmer, blant annet Russland og Kina, skal ha holdt igjen. Krisen er fortsatt ikke en fast post på sikkerhetsrådets agenda. Flere av forholdene i Tigray tilsier at den burde vært det. Her har alle medlemmene, inkludert Norge, en svært viktig jobb å gjøre.