Leder

Aftenposten mener: Kurdisk selvstendighet er urealistisk

  • Dagens lederartikkel

Fra valgkampen foran den kurdiske folkeavstemningen i september. Alaa al-Marjani, REUTERS/NTB SCANPIX

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Iraks hær er i ferd med å ta tilbake områder nord i Irak som siden 2014 har vært erobret av den kurdiske provinsen. Viktigst er byen og regionen Kirkuk. Heldigvis har kampene så langt vært moderate, men det har skjedd overgrep, og titusener av kurdere er på flukt.

Irakske myndigheter vil gjenopprette sin autoritet. Etter gjennomslaget i krigen mot «Den islamske stat» (IS) har turen nå komme til kurderne. Å ta Kirkuk er viktig av flere grunner, ikke minst oljeressursene i området.

Selv om det nå trolig er kurdisk flertall i Kirkuk, er byen og regionen med drøyt en million innbyggere ikke uten videre kurdisk av den grunn. Her finnes også mange turkmenere, arabere og andre.

Hvis kurderne nå er i flertall, skyldes det delvis at de selv de siste årene har drevet andre ut. På den annen side drev tidligere makthavere kurdere ut. Endring av befolkningens sammensetning har alltid vært en metode i spillet om makt.

Frykten er nå at det går mot full krig mellom Irak og kurderne. Faren er der også fordi kurderne har forsterket sitt krav om en uavhengig stat, Kurdistan. En folkeavstemning nylig viste oppslutning om dette.

Rustet opp av Vesten

Både irakere og kurdere er de siste årene blitt rustet opp av Vesten med tanke på krigen mot IS. Denne uken trakk for eksempel Tyskland midlertidig ut et personell på 200 som i det siste har trent de kurdiske Peshmerga-styrkene. Tyskerne vil ikke bli oppfattet som part i en eventuell krig.

Irak sier tvert nei til en kurdisk statsdannelse. Det samme gjør Tyrkia, som har en stor kurdisk befolkning. Tyrkerne frykter at en kurdisk stat i det som nå er Irak, vil oppildne landets egne kurdere og styrke separatistbevegelsen PKK.

Ingen støtter et selvstendig Kurdistan unntatt Israel.

For Vesten er det fristende å ta kurdernes parti. For det første la stormaktene de kurdiske provinsene inn under den nye staten Irak etter at det gamle ottomanske imperiet ble fordelt etter første verdenskrig.

Les også

– Irak har tatt kontroll over hele Kirkuk-provinsen

Robust selvstyre

For det andre er kurderne blitt herset med i Irak i alle år.

Dessuten har kurderne tilsynelatende et relativt vestlig verdisett, selv om det er uklart hvor langt det vil rekke i en eventuell statsdannelse.

Men det er helt urealistisk med en ny stat i dagens situasjon, både politisk og økonomisk.

Det som trengs, er samtaler som sikrer fred og et robust kurdisk selvstyre. Det er tidligere blitt foreslått å gi Kirkuk en spesiell status der ulike grupper styrer i fellesskap. Kanskje er også denne ideen verdt å ta opp på nytt.

Les mer om

  1. Leder
  2. Irak
  3. Kurdistan
  4. Folkeavstemning

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Iraks hær har tatt kontroll over Kirkuk: Kurderne flykter mens arabere og turkmenere feirer

  2. VERDEN

    Iran stengte luftrommet, Tyrkia truer med invasjon og Irak sender soldater etter kurdernes valg

  3. VERDEN

    Kurderne stemte for uavhengighet – nå har de «tapt nesten alt»

  4. VERDEN

    Irakske styrker har rykket inn i Kirkuk

  5. DEBATT

    Kurdisk blåmandag - Kurdistan kan bli delt i to | Sverre Lodgaard

  6. VERDEN

    Iraks kurdere trosser protestene og stemmer over uavhengighet