Leder

Aftenposten mener: Stort tilbakeskritt for Syria

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Vladimir Putin og Barack Obama møttes etter at det ble klart at USAs utenriksminister John Kerry og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ikke hadde klart å bli enige om en avtale.

Alle parter har mistet troverdighet i fredssamtalene.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Barack Obama og Vladimir Putin snakket sammen i nesten halvannen time på G20-møtet i Kina. Der ble de enige om å fortsette samtalene om en våpenhvileavtale for Syria, noe som egentlig betyr at forhandlingene ikke førte frem.

Samtidig kom det meldinger om minst 49 drepte i bombeangrep i de syriske byene Tartus og Homs. Minst 13,5 millioner mennesker i Syria er nå avhengig av nødhjelp.

Kontrasten mellom de resultatløse samtalene og forholdene på bakken er enorm.

  • Oppsummering av G20-møtet: Verdenslederne speed-dater: Putins søte hevn og 10 andre ting som skjedde på G20

Manglende press

Syriadiplomatiet har mislyktes igjen. Det er helt åpenbart at situasjonen i landet er uholdbar, likevel foregår det kun halvhjertede forsøk på å få til en langsiktig løsning.

Det presset som må utøves for å få fremdrift, uteblir. Istedenfor brukes enhver mulighet for våpenhvile som anledning for partene på bakken til å styrke sin egen posisjon. Paradokset er at prosesser som skal lede til mindre lidelse for lokalbefolkningen på kort sikt fører til flere kamphandlinger.

Ulike mål

Dette har sammenheng med at de største aktørene i fredssamtalene, Russland og USA, ikke direkte styrer dem som kjemper på bakken.

I tillegg har alle de andre aktørene vidt forskjellige mål med sin deltagelse i krigen.

Egenrådige Erdogan

Det er blitt særlig tydelig de siste ukene. Tyrkia har iverksatt væpnede intervensjoner i Syria for å drive Den islamske stat (IS) bort fra grensen. Alle kan enes om kampen mot IS, men problemet er at tyrkerne også angriper de USA-støttede kurdiske YPG-styrkene.

Dermed fremstår Tyrkias involvering mer som en videreføring av president Recep Tayyip Erdogans kamp mot kurderne på tyrkisk side av grensen.

Situasjonen blir ikke bedre av at YPG har vært en av de mest betydningsfulle gruppene i kampen mot IS.

Dette kommer i tillegg til den nå flere år gamle verkebyllen mellom USA og Russland om hva som skal bli skjebnen til den syriske presidenten Bashar al-Assad.

Obama ønsker Assad bort, mens Putin står fast på at Assad kun kan kastes i et demokratisk valg.

Humanitær våpenhvile

Et minimalt lysglimt i den nedadgående syriske spiralen er at samtalene fortsetter. Snarest må det komme på plass en humanitær våpenhvile.

Gamle forslag som utvalgte sikre soner og flyforbudssone, må igjen vurderes.

Så kan en undres hva som er Erdogans egentlige motiv bak å ønske seg en flyforbudssone i Nord-Syria all den tid IS ikke har flyvåpen.

Like fullt, slik situasjonen er nå handler det først og fremst om å skjerme lokalbefolkningen i Syria fra et nærmest kontinuerlig bomberegn.

Les også

  1. Aftenposten mener: Beklagelig at TTIP er i motvind

  2. Aftenposten mener: Et problem som Myanmar må løse

F***å med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger påFacebook og T[witter

Les mer om

  1. Russland
  2. USA
  3. Den islamske staten (IS)
  4. Vladimir Putin
  5. Barack Obama
  6. Syria
  7. Våpenhvile