Leder

Aftenposten mener: Europas asylsystem må fornyes

  • Aftenposten Redaksjon

sp8ba2e7_doc6m15lawjouojc1qqo12-BWiV_Lc4tB.jpg POOL

I snart 20 år har Dublin-avtalen vært en bærebjelke i Europas asylsystem. Nå er den i ferd med å gå i oppløsning.

Avtalen ble inngått i 1990 og ratifisert i 1997. Siden er den blitt utvidet og justert i flere runder, men grunnprinsippene har hele tiden vært de samme. Hver enkelt asylsøker skal få sin søknad behandlet i bare ett land. Søknaden skal behandles av det første Dublin-landet asylsøkeren kommer til.

Vurderer bare hvem som har ansvaret

Dersom noen søker om beskyttelse i Norge, og saken blir behandlet som en Dublin-sak, vil Utlendingsdirektoratet ikke vurdere om den som søker, faktisk trenger beskyttelse. Det blir bare vurdert om det er Norge eller et annet Dublin-land som har ansvaret for søkeren.

Er det et annet land som har ansvaret, vil asylsøkeren bli sendt til dette landet.

Kritikk i flere år

Systemet har ikke unngått kritikk. FNs høykommissær for flyktninger påpekte allerede i 2008 at asylsøkere som ble returnert etter Dublin-regleverket, ikke alltid fikk rettferdig behandling. Systemet sikret ikke mennesker god nok beskyttelse.

Sprekker i avtalen har vært tydelige nesten like lenge. Siden 2010 har Norge og andre land unnlatt å returnere asylsøkere til Hellas fordi det greske mottaksapparatet er helt på knærne.

I forrige uke besluttet tyske myndigheter ikke lenger å returnere asylsøkere fra Syria til deres første ankomstland, uansett hvilket. Et tydeligere tegn på at det ikke lenger handler om sprekker, er det vanskelig å tenke seg. Det europeiske systemet for asylbehandling er nær full kollaps.

Avtalen har gode intensjoner

Det ligger gode hensikter bak Dublin-avtalen. Den skal hindre at samme asylsøknad blir behandlet i flere land. Ingen skal kunne drive "asylshopping" fra land til land for til slutt å lande der mulighetene er best og velferdsordningene rausest.

Men i altfor mange år har Italia og Hellas måttet ta belastningen ved flyktninge— og emigrantstrømmen. Den systemkollapsen vi nå ser, er noe av prisen Europa betaler for manglende solidaritet med landene i sør. Europa har manglet en samordnet asyl- og flyktningepolitikk som egentlig er en forutsetning for at et Dublin-system skal kunne fungere.

I dagen situasjon er fraværet av en felles politikk slående. Hellas bare transporterer flyktninger nordover, uten registrering. Ungarn er i harnisk over Frankrikes kritikk av grensemuren. Vakthold ved grensene forsterkes, også internt i Schengen-området.

Europa må gjøre flere ting samtidig

EU innkaller til hastemøte, men hva tenker EU-lederne egentlig på når møtet ikke skal holdes før om to uker? Tiltakene vi har sett hittil er begrensede og sprikende. Mangel på samarbeid og handlekraft forsterker inntrykket av krise.

Europa må nå gjøre flere ting samtidig. Den humanitære bistanden til de tusener som er på flukt, må trappes opp. Redningsoperasjonene i Middelhavet må fortsette. Hjelpen i Syrias nærområder må økes drastisk.

Kvoteordninger er nødvendig

På lengre sikt må EU utvikle en samordnet og langt mer solidarisk asyl- og flyktningepolitikk. Oppgaven er krevende, men det er ingen vei utenom.

EU-finansierte mottaks- og registreringssentra i grenselandene kan være et godt tiltak, men de må suppleres med en kvoteordning som sikrer en mer rettferdig byrdefordeling. Norge må være en del av samarbeidet, slik vi til nå har vært med i Dublin-systemet.

Intensjonene i Dublin-avtalen må få en grunnmur å hvile på. Hvordan Europa forholder seg til en flyktningestrøm som trolig vil fortsette i tiden fremover, kan bli selve lakmustesten på europeisk samhold.

Les også:

  1. Les også

    Flyktninger i lastebil døde av kvelning

  2. Les også

    EU-land ber om møte om flyktningkrisen

  3. Les også

    Så mange flyktninger vil Norge ta imot, sammenlignet med andre land

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Flyktninger

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Norge har bedt Hellas ta tilbake 917 flyktninger

  2. VERDEN

    Emmauel Macron: EU-land som nekter å ta imot flyktninger, bør straffes økonomisk

  3. VERDEN

    Forsker: De østeuropeiske landene kommer best ut av EUs migrantavtale

  4. DEBATT

    Europas hyklerske løsning på flyktningkrisen 2020

  5. DEBATT

    I asylstrømmen finnes også våre verste fiender

  6. DEBATT

    Svekket returpraksis rammer dem som trenger asyl | Fabian Stang