Leder

Aftenposten mener: Rekordlang børsoppgang er en påminnelse om risikoen for nedtur

  • Dagens lederartikkel

Konkursen i investeringsbanken Lehman Brothers i september 2008 ble et symbol på finanskrisen. Ti år senere er rentene fortsatt rekordlave i mange land. Mark Lennihan / AP

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Ti år er gått siden råtten boliggjeld i USA var med på å sende verden ut i den største økonomiske krisen siden Den store depresjonen i 1929.

Fortsatt sliter enkelte land med etterdønningene, men det store flertallet av vestlige økonomier går bedre enn på lenge. I mange OECD-land har husholdningene betalt ned store mengder gjeld, og stadig flere er i jobb. I Tyskland og Storbritannia må du tilbake mange tiår for å finne like lave ledighetstall som nå. I USA har mangel på arbeidskraft tatt over som en stor bekymring.

På børsene er det også gode tider. Denne uken klokket Wall Street inn en ny rekord for tidenes lengste sammenhengende børsoppgang, kjent som et «bull market». Det har nå vart i 3455 dager. I utgangspunktet gir ikke denne typen kalender-rekorder noe godt grunnlag for å spå om fremtiden, men de kan fungere som en påminnelse om at det som går veldig mye opp, alltid kommer ned igjen.

Selv om ubalansene fremstår som vesentlig mindre i dag enn de gjorde i opptakten til finanskrisen, er det flere utviklingstrekk som bekymrer.

Kloke av skade tvang politikerne de store bankkonsernene til å operere med betydelig mer egenkapital slik at de skulle være bedre rustet mot fremtidige kriser. Nå ser vi tegn til at disse kravene igjen er under press.

Veksten i Kina var viktig for å trekke verden ut av finanskrisen, men gjeldsoppbyggingen har vært stor og det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om den er bærekraftig. På toppen av dette kommer USAs stadig eskalerende handelskrig som setter kineserne i en ekstra krevende situasjon.

Mens USAs konfronterende handelspolitikk fortsetter å skape uro i resten av verden, gir amerikanerne full gass på hjemmebane. Store, gjeldsfinansierte skattekutt midt i en kraftig oppgangsperiode er mildt sagt uortodoks økonomisk politikk. Mens andre utviklede økonomier legger opp til kutt i statens gjeldsbyrde frem mot 2023, vil den amerikanske øke kraftig, ifølge IMFs prognoser.

Her hjemme er det også gjeld som skaper bekymring, men det er snakk om husholdningenes låneopptak snarere enn statens. Lave renter har gjort at mange har kunnet betjene mye gjeld uten for store problemer. Det blir mer krevende fremover. Etter all sannsynlighet kommer den norske sentralbankens første renteheving neste måned.

At den snart ti år lange perioden med rekordlave renter omsider ser ut til å være på hell, er et sunnhetstegn. De som er best skodd, er de som har planlagt for at gjelden kommer til å bli dyrere. Det gjelder både stater, bedrifter og enkeltpersoner.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Finanskrise
  3. Økonomi
  4. Verdensøkonomien
  5. Gjeld
  6. Sparing
  7. Aksjer

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Riktig med handlingsplan mot muslimhat

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Hurtigruten har lagt seg flat, men snubler likevel

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Oslo kommune svikter i sparkesykkelsaken

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Det er ikke et mål å flytte mobbere

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Bokbrenning bør ikke forbys

  6. LEDER

    Aftenposten mener: En seier for Sian