Leder

Lang dags ferd i kampen mot mobbing

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

For et halvt år siden satte statsminister Kjell Magne Bondevik seg som mål at norsk skole skulle være fri for mobbing i løpet av to år. Sammen med Kommunenes Sentralforbund, Foreldreutvalget for grunnskolen, Utdanningsforbundet og Barneombudet forpliktet Regjeringen seg til å jobbe aktivt for å utrydde en av de verste kilder til vantrivsel i skolen og en av de fremste hindringer for norske elevers tilegnelse av kunnskaper og sosiale ferdigheter. Statsministeren og hans samarbeidspartnere fikk høre at de hadde satt seg et fullstendig urealistisk mål. Mobbing vil forekomme så lenge menneskenaturen er som den er, var ett av argumentene som hyppig ble brukt. Med all respekt for menneskets gjenstridige natur mente vi den gang, og mener fortsatt, at det i en slik sak er bra å sette seg høye mål, selv om de ikke lar seg realisere helt etter oppskriften i det manifest som er undertegnet. Kamp mot mobbing er først og fremst et spørsmål om holdninger og bevisstgjøring. Mobbingen må bekjempes i hverdagen på den enkelte skole og i det enkelte lokalsamfunn. Derfor er det skuffende når vi et halvt år etter at kampanjen ble satt i gang, kan konstatere at bare snaue 40 prosent av landets kommuner har vedtatt lokale måldokumenter mot mobbing. Flertallet av landets ordførere har ikke funnet det umaken verd å følge oppfordringen fra blant andre statsministeren og kommunenes egen organisasjon om å utarbeide en egen forpliktende erklæring om hvordan deres kommune skal delta i dette viktige arbeidet. Det kan være for strengt å tolke dette som et bevis på at flertallet av kommunene ikke bryr seg. Men det er en indikasjon på en sløvhet som våre kommunepolitikere ikke bør være bekjent av. Som ansvarlige myndighetspersoner forventes det at de viser engasjement når det dreier seg om at enkeltpersoner, det være seg elever eller lærere, påføres store psykiske belastninger på grunn av mobbing i skolen. Det er dessuten en overhengende fare for at holdningene som ligger bak mobbingen, vil følge de unge inn i arbeidslivet. Da er det ikke lenger snakk om bare menneskelige lidelser, men også store samfunnsøkonomiske kostnader. Utgiftene for stat og kommuner ved en mer aktiv innsats mot mobbing er beskjedne i forhold til den gevinst som kan hentes ut både på kort og lengre sikt. Derfor er det ikke akseptabelt at pengemangel skal stå i veien for å skaffe det læremateriell som måtte være nødvendig. Den samme rapporten fra Læringssenteret som avslørte kommunenes forsømmelser, viser da også at omtrent halvparten av landets grunnskoler faktisk har satt i gang tiltak der anbefalte metoder for å bekjempe mobbing, er tatt i bruk. Utdannelsesminister Kristin Clemet tror at mobbing i skolen er på vei nedover. Vi håper hun har rett, men peker samtidig på hvor lang ferden fremover er når Barneombudet regner med at mellom 30000 og 40000 barn og unge mobbes i norsk skole hver eneste dag. Det er all grunn til å minne om kong Haralds ord fra fjorårets nyttårstale der han sa at problemet med mobbing ikke kan løses uten at mobberne selv forstår hvilken skade de påfører andre. Dette oppnår vi ikke uten en kontinuerlig prosess der barn gjennom etisk oppdragelse og sosial trening læres opp til å respektere andre barn.

Les mer om

  1. Ledelse