Leder

Aftenposten mener: Politi-skepsis kan ikke avfeies

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Justisminister Per-Willy Amundsen og politidirektør Odd Reidar Humlegård. Foto: Tor Stenersen

Politiets skepsis til politireformen kan gjøre det vanskeligere å nå målene for den.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

En undersøkelse blant politiansatte avdekker stor skepsis til den såkalte nærpolitireformen. Dette må ledelsen både i Justisdepartementet og Politidirektoratet ta inn over seg.

Bare 19 prosent er enige i at reformen vil bidra til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. 41 prosent er uenige.

Bare 13 prosent er enige i at reformen vil bidra til et mer synlig og tilgjengelig politi. 60 prosent er uenige.

  • Her kan du lese hele undersøkelsen.

Størst skepsis i distriktene

Skepsisen er aller størst ute i distriktene, fremgår det av undersøkelsen der nesten 6000 politiansatte har svart anonymt. Den er gjennomført ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved universitetet i Bergen.

Ansatte i lederstillinger er noe mer positive, men denne andelen «må sies å være relativ lav også for denne gruppen», skriver forskerne i rapporten.

I sum er resultatene av denne undersøkelsen både overraskende og skuffende. Forskerne påpeker riktignok at enhver større reform skaper usikkerhet innad, men det er direkte oppsiktsvekkende at politiet selv har så små forventninger til resultatene.

Spesielt foruroligende er det at et stort flertall tror det forebyggende arbeidet, som allerede i dag oppfattes som lavt prioritert, vil bli ytterligere svekket.

Amundsen må være lydhør

Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) har langt på vei avfeid undersøkelsen. Overfor NRK påpeker han at den ble gjort i fjor sommer, før reformen er gjennomført. Svarene avspeiler en naturlig usikkerhet, mener han.

Det er riktig at undersøkelen er foreløpig, og at den ble gjort før det blant annet ble bestemt hvilke lensmannskontorer som skal nedlegges. Politireformens gjennomføringsfase løper helt frem til 2020.

Men pessimismen som avdekkes kan ikke avfeies. Reformen ble forberedt gjennom den store politianalysen som kom i 2013, den har vært gjenstand for bred politisk behandling, og den har stadig vært fremme i offentlig debatt.

Innretning og tiltak var meget godt kjent da undersøkelsen ble foretatt. Da er det bekymringsfullt at det i politiets egne rekker er så liten tro på at Regjeringens mål for reformen vil bli innfridd. Det vil gjøre jobben tyngre.

Et varsku

Kriminalitetsbildet endrer seg og det er riktig å omfordele og samle ressurser slik politireformen legger opp til. Men bak betegnelsen nærpolitireform ligger betydelige sentraliseringsgrep. Skepsis til hvordan dette vil slå ut i det daglige politiarbeidet gjennomsyrer denne undersøkelsen.

Det er et varsku justisminister Amundsen og politidirektør Odd Reidar Humlegård må ta med seg i det videre arbeidet med gjennomføringen av reformen.

  1. Les også

    Aftenposten mener: Politireformen må bli en innholdsreform

  2. Les også

    Aftenposten mener: Politireformen inn i neste fase

Relevante artikler

  1. NORGE

    Politiansatte ikke enig at de har et kulturproblem

  2. NORGE

    Regjeringen ville betale politifolk for å loke dem ut i distriktene. Nå sier politiet selv at ordningen er ulovlig.

  3. POLITIKK

    Slik avlivet regjeringen «nærpolitireformen» i all stillhet

  4. KRONIKK

    Politireformen skal møte et nytt kriminalitetsbilde | Odd Reidar Humlegård

  5. NORGE

    Anbefaler å revurdere politireformen:

  6. NORGE

    Ap beskylder Høyre for løftebrudd i nærpolitireformen