Aftenposten mener: God start på kommunereformen
Kommunereformen har kommet så langt som det var mulig å håpe på i denne runden, men må fortsette.
Samarbeidspartiene er enige om en kommunereform som reduserer antall kommuner fra 428 til 358, så langt. For reformen skal fortsette, og det var kanskje det viktigste budskapet i onsdagens pressekonferanse.
Antall kommuner er ikke et mål, akkurat som en kommunereform ikke kan være et mål. Reform er et middel for å nå mål om bedre tjenester, mer maktspredning og endringer som må følge naturlig av moderne infrastruktur og flyttemønstre.
Slik blir kommunereformen: 13 kommuner tvangssammenslås
Det har vært flertall på Stortinget for kommunereform i flere tiår. Legitimiteten til våre folkevalgte avhenger av at slike endringer kommer innen rimelig tid og ikke forsvinner i slappe kompromisser. KrFs Geir Toskedal fikk frem dette poenget under gårsdagens pressetreff. Han har, som erfaren lokalpolitiker, erkjent behovet for reform for lengst
Det er en styrke for reformen at flertallet på Stortinget er så bredt, og at både KrF og Venstre ble med så å si helt inn.
Reformen kunne sikkert vært gjennomført bedre i flere kommuner, og en del av kritikken mot prosessen har vært berettiget. Men det overskygger ikke at kommunestrukturen nå skal gjennom flere fornuftige endringer enn vi har sett siden 1960-tallet. Reformen er en seier både i form av resultat og bevisstgjøring rundt hva som kreves av fremtidens kommuner.
Kommunen han leder blir tvangssammenslått med naboene: - Helt uforståelig. Dette er et resultat av en avtale på bakrommet
Når det er sagt, så er det nå en fare for at variasjonen mellom kommunene fortsatt blir for stor. Det er vanskelig å overføre flere oppgaver til kommunene når størrelse og kapasitet varierer mye. Kommunene vil ha ulik evne og kapasitet til å håndtere oppgavene. Derfor må arbeidet med reformen fortsette.
Det gjør det interessant å få vite mer om hva som skjer med reformen etter et eventuelt regjeringsskifte. Skulle Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet overta regjeringsmakt, vil det høyst sannsynlig skje i samarbeid med Senterpartiet. Sistnevnte vil reversere endringer som ikke er ønsket i enkeltkommuner, og Støre har uttalt at Arbeiderpartiet skal presentere en mye bedre reform enn dagens. Det ligger i kortene at statens system for overføring av inntekter til kommunene, som tidligere belønnet kommuner som valgte å være små, igjen kan endres. Spørsmålet blir hvilken reform et eventuelt nytt stortingsflertall ser for seg, og hvordan den skal gjennomføres. Det er vanskelig å se for seg en videre reform uten økonomiske incentiver for endring og uten en klausul om tvang i spesielle tilfeller.
