Leder

Aftenposten mener: Den dømmende makt bør først og fremst dømme

Distriktsargumentene har allerede blitt tatt mye hensyn til.

Tinghusene skal bestå. Det holder ikke for Senterpartiet. Foto: Carina Johansen / NTB

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I fjor foreslo Domstolskommisjonen å legge ned 38 av 60 tingretter i Norge.

Etter noen år med politireform, kommunereform, fylkesreform, høyskolereform, Nav-reform og skattereform var dette åpenbart å gape over for mye. Forslaget var godt begrunnet. Distriktsargumentene vant likevel frem.

Regjeringens kompromiss ble at alle dagens tinghus skal beholdes, men at ikke alle trenger stedlig ledelse. Flere tinghus skal inngå i én rettskrets, med felles administrasjon. Hovedsetet med sorenskriveren vil typisk ligge i kretsens største by.

Å gå fra 60 til 22 rettskretser gir også klare stordriftsfordeler, slik Domstolskommisjonen har dokumentert. Gevinstene ligger blant annet i mer spesialisering, større fagmiljøer og ikke minst bedre utnyttelse av ressursene.

Slikt høres kanskje kjedelig ut, men god rettspleie er ikke først og fremst ment å være gøy. Et morsommere poeng er at dette også kan bidra til å flytte saker ut i distriktene hvis rettslokaler står ledige der.

På den annen side: Frykten for at dette på lengre sikt kan føre til at de minste rettsstedene forsvinner, er berettiget. Det er lett å se for seg at rettskretsene etter hvert ikke vil finne det forsvarlig å holde seg med små rettssteder hvis det er liten saksinngang og dyrt å drive.

Men hva er egentlig alternativet? Å fryse dagens domstolsstruktur? I så fall vil saksinngangen bli stadig skjevere, i takt med at befolkningen blir stadig mer urban. Flere domstoler har selv ønsket å slå seg sammen fordi gevinstene er så åpenbare for dem. Stortinget har nå stanset flere slike prosesser.

Det er for så vidt en ærlig sak å ville prioritere å bruke masse penger på å administrere små tingretter. Hvor viktig det er for folk flest å ha en sorenskriver i bygda heller enn i nabokommunen, er riktignok usikkert.

Regjeringen forslag er allerede er en kraftig utvanning av domstolskommisjonens. Med domstolskommisjonen kunne man for eksempel – som et av de siste land i Europa – få installert lyd- og billedopptak som standard i alle rettssaler. Når alle rettsstedene skal opprettholdes, blir det neppe noe av.

Regjeringens forslag er likevel et akseptabelt kompromiss mellom distriktspolitikk og justispolitikk. Motstanderne, ledet an av bastante Senterpartiet, er fullstendig avvisende.

Ved å beholde alle rettsstedene blir folks fysiske tilgang til retten den samme. Utover det må det være et mål å få mest mulig og best mulig rettspleie for pengene.

Senterpartiet ser ut til å prioritere flest mulig sorenskrivere i stedet.

Les mer om

  1. Distriktspolitikk
  2. Domstolene

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Det kan bli trist å være generalist

  3. POLITIKK

    Sp-budsjettet: 100 millioner mer til politijuristene

  4. KOMMENTAR

    Én feil har man unngått i denne langtidsplanen for Forsvaret

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Hvem stiller opp på dugnaden? Barn og unge.

  6. KULTUR

    Sp om nytt regjeringskvartal: Foreslår å droppe disse byggene