Leder

Aftenposten mener: Paris-avtalen krever mer av Regjeringen

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Erna Solberg jobber for å forhindre en regjeringskrise.

Et hvert parti som er i regjering må anerkjenne at avtaler som Paris-avtalen får konsekvenser. Ikke alle er like behagelige.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Landet er på vei inn i en regjeringskrise. Hvordan den ender, vet vi ikke sikkert. Men uansett utfall, har Erna Solbergs samarbeidsprosjekt fått seg en alvorlig knekk, kanskje en fatal knekk.

Kjernen i uenigheten er synet på hva som skal til, og hvor raskt, for at Norge skal nå klimaforpliktelsene frem mot 2030.

Les også

Regjeringen vil kjøpe seg ut av krisen med pakke på 6 milliarder

Norge har signert Paris-avtalen og en enighet med EU om å samarbeide om å få utslippene ned. Cicero har regnet ut at det innebærer at Norge må kutte utslippene med 800 000 tonn i året frem mot 2030. Regjeringens forslag kutter i underkant av 200 000 tonn, et godt stykke bak altså. Forutsetningen for Regjeringens planer er at planlagte klimatiltak vil føre til svært omfattende utslippskutt år for år - om noen år.

Venstre og KrF har laget budsjetter med litt større ambisjoner, men også de ligger langt bak et skjema som det Cicero skisserer. Samtlige partier som er i berøring med regjeringsarbeid må ta etterslepet og utfordringen alvorlig, og snakke åpent om at denne overgangen ikke vil bli helt smertefri. Vi kan gjerne fortsette å diskutere hva som skal tas ute og hjemme, og hva som er mest lønnsomt i betydningen pris per redusert tonn utslipp. Men faktum er at avtalene forplikter Norge til å kutte i ikke-kvotepliktig sektor, her hjemme, og de to store utslippssektorene heter transport og landbruk.

Les også

KrF-krav om kabinettsspørsmål fra Regjeringen

Budsjettstriden handler om transport. Frp er med på å øke drivstoffavgiftene, men spolerer effekten med å insistere på at kompensasjonen skal komme de samme bilistene til gode. Hensikten med et såkalt grønt skatteskifte er jo ikke at alle de grønne avgiftene skal kompenseres uten videre. De skal kompenseres på en måte som bidrar ytterligere i klimavennlig retning. Bilpakken har for liten effekt som klimatiltak når den er utformet som den er, og bør skrotes. Det skjer ikke, for da går Frp ut av regjering.

Det prøver Regjeringen å veie opp for med massevis av andre klima- og miljøtiltak, og tilsynelatende bunnløst med penger. Inndekningen blir sannsynligvis et kapittel for seg.

Det beste for Norge er at et hvert parti som er i regjering erkjenner at avtaler som Paris-avtalen får konsekvenser. Norge har dårlig tid, og veien til 2030 blir svært krevende. Ingen vet nøyaktig effekt av ulike tiltak, og ny teknologi og nye løsninger vil komme. Men håpet om det forsvarer ikke at Regjeringen setter sitt eget liv på spill med tiltak som denne bilpakken. Prisen for å hindre at bilistene merker at Norge har inngått tunge klimaforpliktelser, er for lengst blitt absurd høy.

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2017
  2. Paris
  3. EU
  4. Klima
  5. Regjeringen
  6. Statsbudsjettet