Leder

Aftenposten mener: Kampen mot antibiotikaresistens må trappes opp

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Bruken av antibiotika skal reduseres med 30 prosent innen utløpet av 2020, ifølge Regjeringens egen strategi. JJ_SNIPER / Shutterstock

Antibiotikaresistente bakterier er en vår tids største helseutfordringer. Også i Norge må innsatsen intensiveres.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Bruken av antibiotika går ned i Norge, men det er langt igjen til målet.

I dag ligger Norge på 11. plass i antibiotikabruk i Europa. Befolkningens bruk er redusert med 13 prosent fra 2012 til 2016, ifølge en oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Arbeidet går for langsomt. Målet er at Norge skal være blant de tre beste landene i Europa. Bruken skal reduseres med 30 prosent innen utløpet av 2020, ifølge Regjeringens egen strategi.

Veksten i multiresistente bakterier har vært eksplosjonsartet i verden de siste ti årene. Bare i Europa dør ca 25.000 mennesker hvert år på grunn av resistens.

Sammenhengen mellom bruk av antibiotika og forekomsten av slike bakterier er helt tydelig. Å få bruken ned er tvingende nødvendig.

Fastlegene viktigst

Fastlegene utgjør frontlinjen i kampen mot unødig antibiotikabruk i Norge. 40–50 prosent av tilfellene hvor det foreskrives antibiotika, er egentlig virusinfeksjoner, ifølge Folkehelseinstituttet. Da har antibiotika ingen effekt.
Nå er det innført et system der det på legenes dataskjermer spretter opp et spørsmål om antibiotika er nødvendig når de skriver ut resept.

Ordningen bør suppleres med langt mer systematisk bruk av enkle hurtigtester som kan gjøres på legekontoret, og som på kort tid viser om antibiotika er riktig eller ikke.

Mer kontroll med helseturisme

Nordmenn som får helsebehandling i utlandet, risikerer å ta med seg multiresistente bakterier tilbake til Norge. Regelverket rundt såkalt helseturisme må gjennomgås for å få bedre kontroll.
Det er ingen grunn til at land som Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland skal ligge bedre an enn Norge i arbeidet med å få ned antibiotikabruken.

Inspirasjon fra Sverige

Særlig utviklingen i Sverige må myndighetene hente inspirasjon fra. Svenskene brukte mye mer antibiotika enn Norge tidlig på 1990-tallet, mens de i dag bruker mindre. I primærhelsetjenesten er forbruket nesten halvert på 25 år.

Sverige har hatt stor suksess med et landsomfattende samarbeidsnettverk, Strama, som har samordnet lokal innsats i kampen mot unødig antibiotikabruk og samlet all informasjon om bruken i en sentral kunnskapsbank. Et slikt nettverk må kunne utvikles i Norge også.

Resistens er et helseproblem uten noen form for geografiske barrierer. Kampen må være internasjonal, både ved at innsatsen koordineres gjennom Verdens helseorganisasjon og ved at nasjonale helsemyndigheter lærer av andre lands erfaringer.

Les også:

Kvinne døde på Haukeland - reagerte ikke på antibiotikabehandlingDersom vi ikke reduserer bruken av antibiotika, vil vi bringes tilbake til helsevesenet vi hadde før 2. verdenskrig- Min bekymring er selvsagt at sykdommer våre besteforeldre overlevde skal bli dødelig for våre barnebarn

Relevante artikler

  1. FAMILIE OG OPPVEKST

    Antibiotika: Derfor bør du spare vidunderkuren til det virkelig trengs

  2. NORGE

    St. Olavs hospital på antibiotikatoppen

  3. NORGE

    Norge har kuttet en fjerdedel av antibiotikabruken. Men fortsatt er tallet for høyt.

  4. KOMMENTAR

    Antibiotikaresistens i Norge – oppsummert i to setninger

  5. VITEN

    Resistente bakterier blir med hjem fra ferien

  6. VITEN

    Kan ha funnet løsningen for nye typer antibiotika