Leder

Aftenposten mener: Strengere tiltak mot boligboble

  • Aftenpostens redaksjon

Lena og Camille Helene Keskitalo-Wesenberg planlegger å skifte bolig. Selv har de opplevd en tidobling av prisen siden de kjøpte på nittitallet og er mest bekymret for hvordan unge skal komme seg inn på boligmarkedet. Foto: Monica Strømdahl

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

OSLO ER EN attraktiv by der mange gjerne vil bo. At en by vokser, er et sunnhetstegn. Når hovedstaden av og til kan føles som en stor byggeplass, er det på tide å minne om at det motsatte ville vært virkelig trist: en by i nedgang, truet av fraflytting.

MEN NÅR UTVIKLINGEN går så fort, gjelder det å passe på at den går i riktig retning. Vi ønsker oss en by der en bredt sammensatt befolkning trives. Mennesker med lav inntekt må også kunne bo her. Ingen vil heller at trykket på boligmarkedet skal ende i en boble som sprekker, slik Det internasjonale pengefondet (IMF) advarer mot. Ifølge dem utgjør de høye og stigende boligprisene og husholdningenes gjeld «en vesentlig risiko for den finansielle stabiliteten». De vurderer at det norske boligmarkedet ved årsskiftet var overpriset med 40 prosent.

  • Her kan du lese mer om IMFs innvendinger.

Advarselen gjelder selvsagt for hele landet. Også i Trondheim og Tromsø har boligprisene steget en del det siste året. Men prisstigningen på boliger er sterkest i det sentrale østlandsområdet. Oslo og Drammen ligger aller høyest, tett fulgt av Fredrikstad.

For å sikre at hovedstaden skal være levelig for alle, må byen ha en god boligpolitikk. Det er sunt at blokker, småhus og rekkehus bygges om hverandre, og at kommunale utleieboliger fordeles jevnt utover byen. Oslo kommune har kjøpt boliger for over en halv milliard kroner i år. At de fleste av disse leilighetene ligger på Vestkanten, virker fornuftig.

MEN SELV OM lokale myndigheter kan gjøre mye for å sikre de svakeste, er det regjeringen som sitter med de viktigste virkemidlene i boligpolitikken. Faren for boble handler først og fremst om at det er for fordelaktig å sitte med store boliglån.

For et år siden la Regjeringen frem sin strategi for å dempe veksten i boligmarkedet. De økte egenandelen for å få ta opp lån til 15 prosent av boligens verdi. Det ble også innført avdragsplikt på lån som overstiger 70 prosent av verdien.

VI MENTE DA at tiltakene var for svake. Blant annet manglet de nødvendige endringene i skattepolitikken, slik at bolig blir mindre attraktivt å investere i. Dette haster bare mer.

Det er nemlig vanskelig å vite at man er i en boble før den sprekker, men det er lett å gjenkjenne psykologien som blåser den opp, slik administererende direktør i Verdipapirfondenes forening Bernt S. Zakariassen sa det i Dagens Næringsliv nylig. Investering i bolig anses som «magisk», med lav risiko og høy gevinst.

Norske myndigheter har ansvar for å beskytte Norge mot en økonomisk nedtur utløst av for høy gjeld. Fjorårets tiltak var ikke nok. Sterkere lut må til.

Les mer om

  1. Oslo
  2. IMF
  3. Boligmarkedet