Aftenposten mener: Vi bør akseptere sannheten om mødrevold

OPT_rolf21_doc6n2tsmcq1teheb7iyj-0LFPUZjWbj.jpg

Mødre som skader sine barn, har lenge vært et problem i samfunnets blindsone. Det er på høy tid at samfunnet åpner øynene for at også mamma slår.

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Aftenposten og A-magasinet presenterer i dag en hjerteskjærende historie om «Jonas». Den lille gutten ble bare ett år før han døde. I løpet av sin korte levetid kan han ha opplevd så mange som 50 overgrep fra sin egen mor. Moren ble siktet og dømt for legemsbeskadigelse med døden til følge.

Les hele historien om «Jonas» her:

«Jonas» er et eksempel på historier vi sjelden hører. Det er det mange grunner til. Mediene skal helt klart være varsomme i omtalen av alvorlige saker der barn er involvert. Likevel forteller eksperter på området at særlig mødrevold er et tabu. Det er rett og slett vanskelig å se for seg at mødre kan være farlige for barna sine.

Mødre står for rundt halvparten av volden

Tallene viser dessverre en annen historie. Rundt ett av ti barn har opplevd vold hjemme, ifølge tall fra Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS). Mødre står for rundt halvparten av volden.

Utviklingen over tid er også klar. Det er kvinner som øker på kriminalstatistikken. Statistisk sentralbyrås oversikt over voldskriminalitet viser en dobling i straffereaksjoner mot kvinner i perioden 2002–2013. Dette viser seg også i saker der mødre er dømt for vold. Fra 2005 til 2010 er det bare fire dommer hvor mor/stemor alene står tiltalt. I de neste fem årene er antallet 32, åtte ganger så stort. Kriminalstatistikk er alltid usikker, men her synes det å være en trend.

Urovekkende blindsone

Dette bør få forestillingen om at mor ikke kan være voldelig, til å slå sprekker. Likevel er det fremdeles en lang vei å gå. Det er betegnende at det er på ønske fra A-magasinet at Kripos har satt sammen sine tall om familievold, og at de ikke kan si noe om utviklingen på grunn av for mange feilkilder. I historien om «Jonas» kommer det klart frem at ingen i helsevesenet virkelig undersøkte muligheten for at det var mor som kunne stå bak overgrepene.

Fremdeles finnes det en oppfatning i deler av helsevesenet og rettssystemet om at det først og fremst er far som er farlig, ikke mor. Dette er en svært urovekkende blindsone. Det er barna som taper på disse holdningene. For noen barn, som «Jonas», er resultatet fatalt.

Opptatt av vold mot barn? Her er tre utvalgte innlegg og kommentarer:

Det hender virkeligheten overgår fantasien. Det må allmenheten folk få vite, skriver drapsforsker Vibeke Ottesen.

Rettskommentator Inge D. Hanssen:

Interessert i flere ledere fra Aftenposten? Her er et utvalg:

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter